Psykososial beredskap i vest
Ressursside for leiarar med ansvar for å leie og organisere arbeid knytt til kriser, store ulykker og katastrofar, og hjelparar som gir psykososial ivaretaking under slike hendingar.
Temaside om tortur
Temaside om tortur for alle tenester som møter menneske som har vore utsett for tortur og familiane deira.
Rettleiing og kompetanseheving
RVTS Vest kan bidra med kompetanseheving innenfor de helsemessige følgene av tortur, tilgjengelig metodikk for identifisering, utredning, oppfølging og behandling.
På denne siden finner du
– Relevant lovverk
– Kontaktinformasjon til kompetanseteam som arbeider med torturoverlevarar og familiane deira i Vestland og Rogaland
– Oppdatert informasjon om kartlegging av torturerfaringar
– Informasjon om rehabiliteringsmoglegheiter
– Kurs og opplæringsressursar
Ditt ansvar som helsepersonell
Dokumentasjon ved utredning og kartlegging av torturutsatte
Norge har internasjonale forpliktelser til å beskytte mennesker mot tortur og tilby torturoverlevere så fullstendig rehabilitering som mulig. Norge har som mål å gi likeverdige helse- og omsorgstjenester til befolkningen. Likeverdige helsetjenester tar utgangspunkt i at pasienter har ulike forutsetninger og behov, og at tjenestene må være tilpasset den enkelte.
Torturoverlevere har ofte behov for spesielt tilpasset helsehjelp. Ved utredning og dokumentasjon av torturskader har Norge forpliktet seg til å følge Istanbulprotokollen. Den såkalte Istanbulprotokollen angir retningslinjer for arbeid med utredning og dokumentasjon av tortur, og konsekvensene av tortur. Dokumentasjonen er et viktig grunnlag for helsemessig oppfølging, nødvendig behandling eller rehabilitering. Hvis man er behandler for en pasient som har overlevd tortur, eller er kontaktperson i en sengepostavdeling, kan det være nødvendig å sette seg inn i protokollen.
Les mer i Helsedirektoratet – Nasjonal veileder
Kontakt
Vi gir tilbud om veiledning og anonym sak drøfting om avdekking og oppfølging av tortur utsette og deres familier.
For at en handling skal defineres som tortur i torturkonvensjonen er det krav til hva slags handling som gjennomføres mot en person, hvilken skyldgrad som foreligger, hvilket formål handlingene har, og hvem som gjennomfører dem. For at en handling skal falle inn under denne torturdefinisjonen, er det også et krav at en aktør fra myndighetene er involvert. Torturkomiteen har uttalt at en stat kan være ansvarlig for tortur gjort av ikke-statlige aktører dersom staten har vært likegyldig eller latt være å gripe inn.
Det er gjennom kartlegging av sårbarhet at tortur kan identifiseres. Veien til å identifisere mennesker som har vært utsatt for tortur eller andre former for alvorlige overgrep, i gode identifiseringsprosedyrer for sårbare og sårbare med spesielle behov generelt. Forutsetningen for å kunne nå fram til torturutsatte personer er gode kartleggingsprosedyrer og gode sårbarhetsvurderinger (1).
Nasjonal veileder utformet av Helsedirektoratet nevner at personer med særskilte behov bør identifiseres og følges opp så tidlig som mulig etter ankomst til landet. En innledende helsekartlegging vil kunne bidra til å avdekke akutte helseplager i en tidlig fase og sørge for nødvendig behandling. Asylsøkere med oppfølgingsbehov bør identifiseres tidlig for å ivareta sikkerheten i mottak og i samfunnet forøvrig.
Kartleggingen gjøres av sykepleier eller annet kvalifisert helsepersonell, og samtalen bør tilrettelegges via kvalifisert tolk. Kartleggingen bør ikke være omfattende, men bestå av enkle spørsmål som omfatter somatisk sykdom, psykiske plager eller lidelse, graviditet, faste medisiner, funksjonsnedsettelse som trenger tilrettelegging, fengsel, krigshandlinger, vold, tortur, seksuelle overgrep, livsfare, gjentagende mareritt og flashback.
Skjema for tidlig kartlegging av flyktninger og asylsøkere – Helsedirektoratet
Helsepersonell må vurdere om det vil kreve spesialistutredning som eksempelvis klinisk rettsmedisin, psykologi/psykiatri, gynekologi, som ledd i korrekt utredning og dokumentasjon. Korrekt utredning og dokumentasjon av torturskader skal resultere i en sakkyndigrapport basert på Istanbulprotokollen. Det må i tillegg vurderes hvorvidt eventuelle avdekkede skader vil gjøre det nødvendig med videre oppfølging og eventuelt på hvilken måte dette bør skje (3).
Istanbulprotokollen – manual for dokumentasjon av torturskader
Husk: Kulturelle forskjeller finnes i viljen og behovet for detaljert tilbakekalling og erindring av torturopplevelsen. Både språk og kultur kan påvirke beskrivelser av tortur og uttrykk for smerte . Dette kan komplisere kommunikasjon og felles forståelse og gjøre det vanskelig for behandleren å vurdere smertenivået. Det er derfor viktig å ta høyde for den torturutsattes tro og kulturelle normer.
For at en handling skal defineres som tortur i torturkonvensjonen er det krav til hva slags handling som gjennomføres mot en person, hvilken skyldgrad som foreligger, hvilket formål handlingene har, og hvem som gjennomfører dem. For at en handling skal falle inn under denne torturdefinisjonen, er det også et krav at en aktør fra myndighetene er involvert. Torturkomiteen har uttalt at en stat kan være ansvarlig for tortur gjort av ikke-statlige aktører dersom staten har vært likegyldig eller latt være å gripe inn.
Behandleres hovedfokus i dokumentasjonsprosessen vil være å bistå til at pasientens faktiske beskrivelse av forholdene kommer fram, beskrivelse av psykiske symptomer, vurdering av sammenheng mellom symptomer og den beskrevne torturen, eventuell diagnostisering og vurdering av behandlingsprognoser. For å forebygge at utredningen og dokumentasjonen av fysiske torturskader blir for overveldende for pasienten, kan det være nyttigt at behandleren i psykisk helsevern ledsager pasienten.
Tortur forsøkes legitimert eller dysset ned av torturistene. Å få fortalt sin historie så konkret som mulig er for svært mange overlevere en nødvendig del av veien videre etter tortur. Dokumentasjon vil altså i seg selv ofte ha en behandlingseffekt, samtidig som det kan forhindre retur til ny tortur.
Det er hensiktsmessig å skreddersy behandlingen til den enkelte pasient. Korte tidsfrister i utlendingsforvaltningen kan imidlertid gjøre det nødvendig å foreta dokumentasjonsprosessen før klienten er tilstrekkelig stabilisert. Fokuset på å forhindre retur til ny tortur veier da tyngre enn risikoen for å destabilisere klienten. Dette må imidlertid alltid skje med klientens samtykke.
Les mer om dokumentasjon her – RVTS Stø kurs
Istanbulprotokollen – manual for dokumentasjon av torturskader
Torturutsatte vurderes i henhold til pasient- og brukerrettighetsloven, på lik linje med andre pasienter, for å avgjøre om de har rett til nødvendig helsehjelp basert på deres behov, og om de skal prioriteres foran andre pasienter.
Hvilke konsekvenser torturskader resulterer i, påvirkes av behandlings- og rehabiliteringskonteksten.
Ved rehabilitering av torturoverlevere er de viktig å hjelpe dem til å ta tilbake opplevelse av verdighet og best mulig funksjon på alle livsområder. Livssituasjonen påvirker fysisk og psykisk helse, samtidig som opplevelsen av fysisk og psykisk helse virker inn på livsfungeringen. Tverrfaglig og tverretatlig samarbeid mellom ulike helse- og sosialtjenester, frivillige organisasjoner, familie og nettverk, er ofte nødvendig. Siden torturoverlevere kan ha flere hjelpebehov som ingen offentlige instanser er tildelt formelt ansvar for, er det viktig at hjelperne har en fleksibel rolleforståelse og går ut over tradisjonelle arbeidsoppgaver ved behov.
Ved behandling av torturoverlevere er det ofte nødvendig å skreddersy behandlingen til den enkelte og veksle på en fleksibel måte mellom trygging og stabilisering, bearbeiding, hverdagslivsfungering og sorgarbeid. Dette må kombineres med utredning og dokumentasjon av torturskader. Psykiske og fysiske skader etter tortur henger sammen. Utredning, dokumentasjon og behandlingen av disse bør derfor koordineres.
Det å være aktivt engasjert i arbeidet med rehabiliteringsoppgaver overfor personer med torturerfaringer kan være belastende også for hjelperne. Hjelp til hjelperen er en nettressurs for ledere og hjelpere som opplever stress, utbrenthet og fatigue på sin arbeidsplass.
Undervisning og kurs:
Nettressursar:
Her kan du lære mer om tortur, slik at du er bedre forberedt.
Med en rekke eksperter fra IRCTs profesjonelle nettverk, introduserer denne spørsmål-og-svar-seansen seerne for historien og formålene med Istanbul-protokollen, samt de viktigste spørsmålene utøvere må forstå for å bruke den enkelt og effektivt.
Kontakt
Vi gir tilbud om veiledning og anonym sak drøfting om avdekking og oppfølging av tortur utsette og deres familier.