Illustrasjon: Solveig Berger, Framom.
12. april arrangerer RVTS ein fagdag om utredning og rehabilitering av torturutsette.
Du kan delta både fysisk og digitalt. Program og påmelding er på RVTS Midt si nettside.
Treng arbeidsplassen din oppdatert kunnskap? Vi tilbyr undervisning om vald og traumer, psykososial beredskap, flyktninghelse og sjølvmordsførebygging.
Vi gir konsultasjon og rettleiing innanfor temaområda vald og traumer, psykososial beredskap, flyktninghelse og sjølvmordsførebygging.
Korleis bli betre i møte med brukarane? Gjennom formidling av kunnskap, utvikling av ferdigheiter og refleksjon kring haldningar, vert praksis forbetra.
Illustrasjon: Solveig Berger, Framom.
Du kan delta både fysisk og digitalt. Program og påmelding er på RVTS Midt si nettside.
RVTS Vest dekker fylka Rogaland og Vestland og arbeider på tvers av etatar og sektorar. Senteret har rundt 20 tilsette fordelt i tre område; “Barn og unge”, “Vaksne” og “Kommunikasjon og implementering”. Senteret skal samordne og styrke kompetansen og kvaliteten i tenesteapparatet på tema traume og kriser, sjølvmord, vald og flyktningehelse. Senteret jobbar med konsultasjon, undervisning og nettverksbygging, og samarbeider med sentrale styresmakter og nasjonale fagmiljø på tema.
Tema er korleis snakke med barn og unge om vald og overgrep. Vald og overgrep mot barn og unge er eit stort samfunnsproblem. Å vekse opp med vald, overgrep og omsorgssvikt aukar risikoen for alvorlege fysiske og psykiske helseplagar seinare i livet.
På introduksjonskurset vert du kjent med nettressursane snakkemedbarn.no og jegvet.no. SNAKKEmedbarn og JegVet kan bidra til at nettopp DU vert ein vaksen som vågar å sjå og tør å handle når du er bekymra for eit barn.
– Ha grunnleggande kunnskap om kva som er viktig i samtalar med barn og unge
– Ha god oversikt over dei digitale kunnskapsplattformane snakkemedbarn.no og Jegvet.no
– Ha god kjennskap til simuleringsdelen av snakkemedbarn.no
– Kunne bruke snakkemedbarn.no til undervisning, utvikling og rettleiing i di teneste
– Kunne bruke snakkemedbarn.no til eigentrening og utvikling i samtalar med barn og unge
– Kunne ta i bruk JegVet som eit verktøy for å snakke med barn om vald og seksuelle overgrep, mobbing, psykisk helse og trivsel i skulen
– Få moglegheit til å melde deg som ressursperson i Nettverket vårt om Samtaler med barn.
Førelesarar er Områdeleiar/barnevernspedagog Linda Kvalvik og psykologspesialist Steinar Hvål.
Vi ønsker at de gjer dykk kjent med nettressursane «Snakkemedbarn.no» og «Jegvet.no». På «Snakkemedbarn.no» er det ein fordel om du har registrert deg. Sjå også filmen Snakke sammen: Hvordan opprette brukerprofil
Kurset er digitalt. Lenkje blir sendt påmelde deltar i eigen e-post.
OPS!-kurset er for alle over 18 år som ønsker å lære meir om korleis oppdage menneske med sjølvmordstankar, og sørge for at dei får hjelp.
OPS-kursa er eit kort kurs som gir auka merksemd på sjølvmordstankar, samt verktøy for korleis du kan gi innledande hjelp.
Lengde: Fire timar
Målgruppe: Alle over 18 år som ønsker å lære meir om korleis oppdage menneske med sjølvmordstankar, og sørge for at dei får hjelp.
Kurset nyttar ulike læringsmetoder som forelesning, film, diskusjon og praktiske øvingar.
Påmeldingsfrist: 25. april
Antall plassar: 30
Stad:
RKBU Vest, Nygårdsgaten 114, Bergen
Pris: 150,-
Arrangører: RKBU Vest og RVTS Vest
OPS! vert undervist av godkjente kursleiarar. Les meir på Vivat selvmordsforebygging.
Tekst: Øystein Rygg Hånæs, NKVTS
Illustrasjon: NKVTS
Én av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang, og halvparten av norske menn oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold.
– Omfanget av alvorlige typer vold og overgrep er høyt, og det er høyere enn vi hadde forventet og håpet på. Studien viser at vi fortsatt har en lang vei å gå med forebyggende virksomhet før samfunnet er trygt for alle, sier Maria Teresa Grønning Dale, forsker ved NKVTS og prosjektleder for studien av omfanget av vold og overgrep i Norge i 2023.
Studien er gjennomført av NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og er basert på egenrapportering fra et landsrepresentativt utvalg på 4300 personer. Utvalget besto av 2100 kvinner, 2195 menn og 4 ikke binære personer i alderen 18-74.
Se seminar om rapportens funn på NKVTS TV
Samtidig som en stor andel av både kvinner og menn er utsatt for vold og overgrep, viser studien klare kjønnsforskjeller.
– Kvinner er mer utsatt for gjentatt vold, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Menn er mer utsatt for enkelttilfeller av alvorlig fysisk vold der de ikke kjenner utøveren fra før, sier Dale.
14 % av kvinnene i studien har opplevd voldtekt ved makt og tvang minst én gang. Hele én av fem kvinner har opplevd voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt, det vil si seksuell omgang der man ikke er i stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus eller fordi man sover. Tilsvarende tall for menn er 3 %.
– Halvparten av kvinnene som var voldtatt, hadde blitt voldtatt før de fylte 18. Om lag halvparten hadde opplevd mer enn én voldtekt, og overgriperen var som regel kjent av offeret; ofte en partner, ekspartner eller venn, sier Helene Flood Aakvaag, NKVTS-forsker og en av redaktørene bak rapporten fra studien.
Nesten 40 % av deltakerne i studien oppga å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Alvorlig fysisk vold er definert som å bli slått med knyttneve eller hard gjenstand, sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på andre måter.
Langt flere menn (46 %) enn kvinner (29 %) hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold, men langt flere kvinner ble utsatt for gjentatte tilfeller av denne voldstypen. Studien viser at de fleste som utøver alvorlig fysisk vold, er menn, og at tre av fire menn som hadde opplevd alvorlig fysisk vold, ikke kjente utøveren fra før.
Kvinner opplever mye oftere enn menn alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller ekspartner. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, og én av tjue er voldtatt av partner med makt eller tvang. Halvparten av kvinnene som var utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, hadde også opplevd partnervoldtekt.
– Vi ser dessverre at mange kvinner er utsatt for gjentatte overgrep på en arena som i utgangspunktet skal være trygg, og der omverdenen har lite innsyn. Kjønnsforskjellene som er avdekket i studien understøtter at vold mot kvinner utgjør et likestillingsproblem, sier Aakvaag.
Studien i 2023 er i stor grad utført på samme måte som i 2014 for å kunne gi sammenlignbare tall. Det er benyttet de samme direkte og konkrete spørsmålene om erfaringer med vold og overgrep i barndom og voksen alder.
Det rapporterte omfanget av noen former for vold, særlig mot kvinner og unge, øker fra 2014 til 2023. Vesentlig flere kvinner oppga å ha blitt voldtatt eller utsatt for alvorlig fysisk vold i 2023, og i aldersgruppen 18-29 rapporterte kvinner mer enn dobbelt så høy forekomst av voldtekt (19 %) som i 2014 (8 %).
– Vi kan likevel ikke fastslå om økningen i forekomsttall representerer en reell økning, en midlertidig økning eller økt grad av rapportering fra respondentene, sier Dale.
Forskerne har sett på sammenhengen mellom vold og psykisk helse, og funnene er tydelige: De som hadde opplevd vold, hadde høyere nivå av angst, depresjon og posttraumatisk stress.
– Det var også en klar sammenheng mellom å ha opplevd gjentatt vold – og ulike former for vold – og omfanget av symptomer på psykisk uhelse. Det viser at forekomsten av vold og overgrep i Norge i dag utgjør et reelt folkehelseproblem, sier Dale.
Politiet hadde kjennskap til volden hos kun én av fem voldtektsutsatte og hos om lag en tredjedel av utsatte for alvorlig fysisk vold. Kun 4 % av dem som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser, fortalte at saken kom for retten og at gjerningspersonen ble dømt.
– Det kan jo tyde på at det ikke blir iverksatt straffeforfølgelse med mindre det er svært sannsynlig at bevisene holder. Det er ellers er et stort problem at mange alvorlige saker ikke blir anmeldt. Det betyr at politiet i mange tilfeller ikke får anledning til å vurdere om en sak skal etterforskes, sier Aakvaag.
Forskerne har undersøkt hva som utgjør barrierene mot å anmelde, og fant betydelige kjønnsforskjeller:
– Menn lar være å anmelde fordi de ikke opplever volden som alvorlig nok, kvinner fordi de kjenner på skyld og skam og fordi de er redde for at en anmeldelse vil skape problemer i for eksempel et parforhold, sier Dale.
Omfangsstudien i 2023 omfatter to former for vold som ikke var del av undersøkelsen i 2014: Digitale seksuelle krenkelser og vold mot dyr.
– Teknologiutviklingen har skapt nye arenaer for overgrep. Vold og seksuelle overgrep ved bruk av digitale medier kan blant annet omfatte at noen blir filmet eller tatt bilde av mot sin vilje under seksuelle handlinger, og deling eller trusler om deling av slikt materiale på nettet, forklarer Dale.
Sammenliknet med andre voldsformer, var omfanget av digitale seksuelle trusler ikke spesielt høyt – én av tjue rapporterte å være rammet.
– Dette tror vi har sammenheng med at de digitale arenaene fortsatt er forholdsvis nye. Likevel ser vi allerede at mønstre fra andre voldsformer gjentar seg også på nett. De alvorligste formene rammer kvinner, overlappen med andre voldsformer er relativt stor, og utøver er i stor grad kjæreste, partner eller ekspartner. Det er viktig å overvåke utviklingen her, når stadig mer av hverdagslivet flyttes over på nett. Nettet er en lett tilgjengelig arena med potensial til å ramme mange, og våre funn tyder på at det er en ny arena for overgrep for de som er sårbare fra før, sier Aakvaag.
Tidligere forskning har indikert en sammenheng mellom vold mot kjæledyr og annen voldsutøvelse. Respondentene ble derfor spurt om noen i husholdningen med vilje hadde skadet et kjæledyr. Forekomsten var lav – 3 % – men av de som hadde sett noen utøve vold mot familiedyr, hadde to tredjedeler selv vært utsatt for alvorlig fysisk vold, voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt.
NKVTS-studien viser at alvorlige former for vold og overgrep forekommer hyppigere blant dem som er skilt eller separert, har lavere utdanning og dårligere råd enn befolkingen for øvrig.
– At personer med levekårsutfordringer er mer utsatt for vold og overgrep, er et viktig signal om at tiltak for å redusere ulikheter i samfunnet, også kan redusere omfanget av vold. Funnene våre viser tydelig at vold er et komplekst problem der det ikke finnes noen quick fix. Forebygging av vold krever tverrsektorielt samarbeid over tid, sier Aakvaag.
– Gjennom studien har vi nå dokumentert forekomsten av vold og overgrep grundig og identifisert sårbare grupper med behov for beskyttelse. Beslutningstakere bør prioritere tiltak som kan redusere vold mot kvinner, mot unge og mot mennesker med levekårsutfordringer. Og siden gjentakelsesfaren er så stor, er det også avgjørende viktig å sette inn tiltak for å forebygge vold der vold allerede har skjedd, sier Dale.
Det var et ønske fra Justis- og beredskapsdepartementet at forskerne skulle undersøke vold blant innvandrerbefolkningen i Norge. Det ble derfor trukket et eget utvalg av personer der begge foreldrene var født utenfor Skandinavia. Totalt 429 menn og 373 kvinner deltok i denne undersøkelsen, som hadde vesentlig lavere svarprosent enn hovedundersøkelsen.
– Tidligere forskning har vist klare forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen for øvrig når det gjelder utdanning, sysselsetting og sosioøkonomiske forhold, men utvalget vårt var svært likt hovedutvalget på disse parameterne. Det gjenspeiles i den rapporterte forekomsten av vold og overgrep blant innvandrerne, som var tilnærmet lik den i hovedutvalget. Selv om vi antar at utvalget ikke er representativt for innvandrerbefolkningen som helhet, er dette interessant fordi det peker mot en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og omfanget av vold, sier Dale.
Vi veit at det er fleire som har det vondt, og som saknar eller har mista familie og vener. Barn får med seg det som skjer og ikkje minst korleis foreldre og familie her i Norge har det i denne krisa. Det er ekstra utfordrande for foreldre å skulle ivareta born, når dei sjølve opplever stress, sjokk, tap og sorg.
Fleire familiar treng støtte og hjelp frå vener, nettverk, familie, trussamfunn eller hjelpetenester i ei slik krise. Vi oppfordrar kommunar, organisasjonar, idrettslag, frivillige, og nabolag til å tenke gjennom korleis ein kan støtte dei som er berørte. Kva tenester har ein? Kor finn berørte informasjon om tenestene? Kor kan dei som er bekymra for andre finne informasjon om korleis dei kan hjelpe?
Er du forelder, eller jobbar du med born og unge? Du er viktig og kan gje avgjerande støtte! Vi har samla nokre enkle råd til korleis vaksne kan snakke med barn og unge om det som har skjedd.
Ikkje vent på at barnet kjem til deg. Sjekk ut barnet si oppleving. Kva har barnet sett, høyrd? Kva tenkjer barnet? Korleis forstår det situasjonen?
Lytt til barnet og ver nysgjerrig på barnet si forståing og oppleving.
Ta det barnet seier på alvor, svar konkret og sant på spørsmåla. Ver ærleg og ta hensyn til barnets alder. Gi tilpassa informasjon utan å skremme eller forsterke barnet si uro. Det skal være sant alt du seier, men du treng ikkje fortelle alt som er sant! Det er lov å ikkje kunne svare på alt!
Det kan vere fristande å trøyste, avlede eller foreslå løysingar når barn og unge er redde, triste, sinte, forvirra. Men, barn treng først å kjenne at deira følelsar og opplevingar er forståelege og normale.
Støtt barnet sitt engasjement og legg til rette for meistring! Barn treng å kjenne seg nyttig og som ein del av felleskapet. Kanskje har dei sjølv tankar om korleis dei ønsker å bidra? Den vanlege kvardagen er framleis viktig for barn og unge; fotballtrening, skule, gaming, vener og sosiale media. Hald på normalitet, skap pusterom, vær tilgjengeleg og snakk med barna.
Tryggleik smittar! Du er viktig!
Çocuğun size gelmesini beklemeyin. Çocuğunuzun neler yaşadığını kontrol edin.
Çocuk ne görmüş ne duymuş ne düşünüyor?
Çocuk durumu nasıl kavramış?
Çocuğu dinleyin ve çocuğun anlayışını ve deneyinimi araştırın.
Çocuğun söylediklerini ciddiye alın, sorularına somut cevap verin.
Dürüst olun ve çocuğun yaşını dikkate alın.
Korkutmadan ve çocuğun kaygısını pekiştirmeden ona uygun bilgiler verin.
Söylediğiniz her şey doğru olmalı ama her doğru şeyi anlatmak zorunda değilsiniz.
Her şeye cevap verememek kabul edilebilir.
“Deprem olduğunda korkmak normaldir.”
“Pek çok insanın yaralandığını, kaybolduğunu veya hayatını kaybettiğini öğrenince elbette üzüldük.”
“Tanıdığımız biri olduğunda ve onların aşağıda ne halde olduğunu bilmemek bize daha çok acı verir.”
“Uyuyamamak, görüntülerin ve düşüncelerin kafamızı doldurması tamamen normaldir.”
“Orada tanıdığın insanları düşünmeni çok iyi anlıyorum”
Çocuklar ve gençler korku içinde, üzgün ve kızgın iken ve kafası karışık olduğunda onları teselli etmek dikkatlerini başka yere çekmek ve çözümler önermek cazip gelebilir. Ancak çocukların ihtiyacı her şeyden önce, duygu ve deneyimlerinin normal olduğunu hissetmektir.
Çocuğunuzun ilgisini destekleyin ve olayla baş edebilmesi için uygun koşulları hazırlayın. Çocukların işe yaradıklarını, topluluğun bir parçası olduklarını bilmeye ihtiyacı vardır. Belki de nasıl katkıda bulunacakları konusunda kendi istekleri vardır.
Çocuklar ve gençler için normal günlük yaşam hala önemlidir;
futbol eğitimi, okul, oyun, arkadaşlar ve sosyal medya.
Normalliği koruyun, nefes alma alanı yaratın, ulaşılabilir olun ve onlar ile konuşun.
Güvenlik bulaşıcıdır! Sen önemlisin!
لا تنتظر أن يأتي الطفل إليك. تحقق من شعور طفلك,
ماذا رأى الطفل،ماذا سمع الطفل؟ بماذا يفكر الطفل؟
كيف يتفهم الطفل الوضع؟
استمع إلى الطفل وكن فضوليًا بشأن كيف فهم الطفل و شعوره
خذ ما يقوله الطفل على محمل الجد ، وأجب بشكل ملموس وصحيح عن تساؤلاته . كن صادقًا وخذ سن الطفل في الحسبان.
قدم معلومات مفصلة دون ترهيب أو تعزيز قلق الطفل.
يجب أن يكون كل ما تقوله صحيحًا ، لكن ليس عليك إخبار كل شيء
صحيح يحدث
لا بأس ألا تكون قادرًا على الإجابة على كل شيء!
“لا عجب أنك خائف عندما يكون هناك زلزال!”
“بالطبع شعرنا بالأسف عندما علمنا أن العديد من الأشخاص مصابين ومفقودين. أو فقدو حياتهم!”
إنه أمر مؤلم للغاية عندما يكون شخصًا نعرفه تضرر, وعندما لا نعرفه
ماذا حدث لهم”
“من الطبيعي تماما أن لا تتمكن من النوم وتلك الصور والأفكار
تتدحرج من الاذهان “
“أفهم جيدًا أنك تفكر في الأشخاص الذين تعرفهم هناك”
قد يكون من المغري أن تريح, أوتغير تركيز أو تقترح الحلول عندما يكون الأطفال والشباب خائفين أو حزينين أو غاضبين أو مرتبكين. لكن يحتاج الأطفال أولاً إلى معرفة أن مشاعرهم وخبرتهم مفهومة وطبيعية.
دعم نشاط طفلك و اجاد وسيلة لتسهيل تطوير فكره!
يحتاج الأطفال إلى الشعور بأنهم مفيدون وانه جزء المجتمع. ربما لديهم أفكار حول كيف يريدون أن يساعدو للمساهمة؟
لا تزال الحياة اليومية العادية مهمة للأطفال والشباب, مثال كرة القدم والمدرسة والألعاب والأصدقاء ووسائل التواصل الاجتماعي.
حافظ على الحياة الطبيعية ، وخلق مساحة للتنفس ، وكن متاحًا للتحدث
مع الأطفال.
أن تكون شخصيا مضمان يساعد من حولك أن يضمانوا ,فمشاعرك ايضاً مهمة!
Krisereaksjoner hos barn og unge (Psykososialberedskap.no)