Folkehelseopplysningskampanjen «Snakk om sjølvmordstankar -det kan redde liv» er i gang i Vestland og Rogaland!

– Vi er glade for å ha med oss fleire kommunar, lag, frivillige organisasjonar og bedrifter i «dugnaden» som ambassadørar for kampanjen, seier Linda Thomassen ved RVTS Vest.

Tett samarbeid i regionen 

Helsedirektoratet er eigar av kampanjen, som er planlagd i tett samarbeid med helseføretaka i Helse Vest, regionalt brukarutval, RVTS Vest, Statsforvaltarane i Vestland og Rogaland, Vestland fylkeskommune, Rogaland fylkeskommune og Nasjonalt senter for selvmordsforsking og -forebygging.

Kva er målet med kampanjen?

– Kampanjen skal bidra til å auke bevisstheita i befolkninga om at sjølvmordstankar kan oppstå i periodar i livet, og at det kan vere lurt å snakke om det som er vanskeleg, fortel Linda. – Samtidig går det ut eit opplæringstilbod om sjølvmordsførebygging til tilsette i kommunar, helseføretak, fastlegar og frivillige. Landingsside for kampanjen er helsenorge.no/selvmordstanker. Her finnast råd om korleis snakke om sjølvmordstankar, samt informasjon om kor ein kan få hjelp.

Vil nå menn

– Kampanjen skal nå heile den vaksne befolkninga, fortel Linda. – Men undersøkingar viser at menn kan vere vanskelege å nå, og dei kan vegre seg for å spørje om hjelp. – Difor er kampanjen særleg retta mot menn mellom 40-60 år, kor det også er høgast tal sjølvmord. Både dei som er risikoutsett, men og nettverket rundt er viktig å nå.  

Høyr intervju med Linda Thomassen i NRK Sogn og Fjordan om kampanjen.

Korleis vil kampanjen vere synleg i regionen?

– Helsedirektoratet skal annonsere kampanjen på TV, i sosiale media, samt i nett- og papiraviser, fortel Linda.

– Ved RVTS Vest skal vi i kampanjeperioden snakke med ulike menn, om kva dei gjer i periodar kor livet er vanskeleg. Sidan vi veit at mange menn ikkje snakkar så mykje om korleis dei har det, så har vi lyst til å snakke med nettopp menn, for å høyre kva meistringsstrategiar dei har, når livet går trått. Dette vil vi dele som korte filmsnuttar i våre sosiale medium, seier Linda.

– Den 31. mai arrangerer vi Forebyggingsforum i Bergen. Då skal vi ha stand om kampanjen, og kan snakke med folk som vil vite meir. – Elles så skal vi «tapetsere» nettsida vår og sosiale medium med slagord og bilete frå kampanjen.

– I tillegg har vi alle våre gode ambassadørar som vil gjere sitt for å skape merksemd rundt kampanjen, seier Linda.

Kva kan ein som privatperson gjere?

– Vi oppmodar deg som privatperson til å dele det viktige bodskapet i sosiale medium og i andre kanalar. Følg med på Helsedirektoratet, RVTS Vest, kommunen din, frivillige organisasjonar eller andre sine sosiale medium, og del vidare, oppmodar Linda. – Kanskje er det ein av dine Facebook-vener som ser bodskapet, tek steget og spør kompisen hen er bekymra for!

Vil di teneste/ organisasjon/ bedrift ha opplæring i sjølvmordsførebygging?

Kontakt Linda Thomassen, linda.thomassen@helse-bergen.no.

Vil di teneste/ organisasjon/ bedrift vere ambassadør for kampanjen?

Kontakt Sylvia Haukanes, sylvia.haukanes@helse-bergen.no – og du vil få tilsendt kampanjemateriell, tips og råd. 

Relevante Fredagsfokus:

Fredagsfokus er 45 minutt sending med relevante saker knytt til RVTS Vest sine temaområde.

Selvmordstanker. Snakker menn om det?

Rådebank. Tøffe gutter gråter ikke. Eller?

RVTS Vest i samarbeid med Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms og familiedirektoratet (Bufdir) har gleda av å invitere til regional TryggEst-konferanse den 3. – 4. oktober på Scandic Hotel Ørnen i Bergen.

Tema for konferansen

Tittel på årets konferanse er Også sårbare voksne utsettes for vold, overgrep og omsorgssvikt. Hvordan kan din kommune ivareta denne lovpålagte oppgaven?

Vi inviterer både gamle og nye kommunar til to dagar med spennande og variert fagleg innhald. Konferansen startar med lunsj kl. 11.30. den 3. oktober, og sluttar med lunsj kl. 13.00 dagen etter.

Les meir TryggEst-konferansen og program
Meld deg på Tryggest-konferansen

Les meir:

Kva er TryggEst? Finn ut meir

Utelater du det digitale livet i en samtale med ungdom, går du glipp av viktig informasjon. En ny nettressurs fra RVTS-ene har fokus på selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier.

– Jeg sitter igjen med en følelse av at jeg må gå mye lenger i å prøve å forstå unge. Deres digitale verden er virkelig og viktig for dem, selv om den framstår litt utilgjengelig og usynlig for meg som voksen, sier prosjektleder Ingrid Sæbø Møllen.

Nysgjerrig på livet på nett

Den nye ressursen fra RVTS-ene består av nettsiden selvskading-some.no og kompendiet «Selvskading og selvmordstematikk i sosiale medier – hvordan møte barn og unge». På nettsiden finner du fire filmer med tilhørende refleksjonsoppgaver som kan gjøre deg mer forberedt i å møte unge som sliter med selvskading og suicidalitet.

– Dersom vi skal få gode samtaler og kunne hjelpe unge, må vi også være nysgjerrige på livet deres på nett. Hvis du ikke tar ungdommenes liv på sosiale medier med inn i samtalen, går du ofte glipp av viktig informasjon som de ikke kommuniserer på andre steder eller på andre måter, sier Lill-Monika Limyr-Grimeland som har mange års erfaring med å jobbe terapeutisk med ungdommer.

Hun er en av dem som har vært involvert i arbeidet med den nye ressursen.

– Gjennom dette arbeidet har jeg også blitt minnet om ungdommers behov for å kommunisere med hverandre. Vi må hjelpe dem til å dele tryggere, heller enn å tenke at de skal slutte å samtale i sosiale medier om ting som er vanskelig, sier Møllen.

Ville helst hatt trygge og tilgjengelige voksne

I 2021 fikk de fem RVTS-ene tildelt midler fra Helsedirektoratet for å utarbeide kompetansemateriell, og videreformidle kunnskap om selvskading og selvmordstematikk på internett. I tillegg har erfaringsmedarbeider Ingebjørg Blindheim delt egne opplevelser og refleksjoner etter år fra selvskadingsgrupper i sosiale medier. Gjennom hennes nettverk har mellom 40 og 50 ungdommer bidratt med innspill. Ungdommene deler både klokt, tydelig og med en sterk appell til voksne hjelpere.

Blant annet går det fram at flere av de unge som har oppsøkt grupper på sosiale medier for å samtale om og å dele erfaringer med selvskading og selvmord, sier de helst ville ha pratet med en voksen hvis det hadde vært trygge og tilgjengelige voksenpersoner rundt dem.

Blindheim forteller at selvskading i ulike former, og andre destruktive handlinger, blir et språk for hvordan man har det, hvis man ikke har annet språk, eller tør si det med ord.

– For noen unge er det skummelt å verbalt be om hjelp, fordi de frykter å bli avvist. Det kan være lettere å indirekte la andre oppdage selvskading, og overlate til andre å konkludere at det er behov for hjelp, fremfor å risikere en direkte avvisning.

Nysgjerrige innvandrere i det digitale

Tall fra Ungdata viser at 16,2 % av unge mellom 12–18 år har selvskadet (Tørmoen et al., 2020). Blant de som rapporterer selvskading, er både ungdommer som skader seg ofte, og de som skader seg én eller noen få ganger. For noen kan selvskadingen være forbigående, mens for andre kan den vare over lengre tid.

I tidsperioden 2017–2019 rapporterte 35 % av norske barn i alderen 11–17 år og over 50 % av jenter i alderen 14–17 år, at de har sett på eller deltatt i diskusjoner om måter å utøve selvskading på. 26 % har vært eksponert for fora der måter å begå selvmord på diskuteres (Staksrud & Olafsson, 2019).

– Jeg kan selv kjenne meg som en innvandrer i det digitale, men ut fra funnene i rapporten er jeg ikke i tvil om at jeg må sette meg inn i sosiale medier for å møte unge på en nysgjerrig og åpen måte. Det kan være vanskelig å beholde den positive nysgjerrigheten, og det kan kreve litt mye energi å skulle sette seg inn i en så annerledes verden jeg ikke forstår. Men det er viktig at vi gjør det, sier Møllen.

Vi inviterer til eit kompetanseprogram om prosessrettleiing i faggrupper som erfarer utfordrande eller dramatiske situasjonar, for eksempel akuttavdelingar innanfor helse-og sosial eller politiet.

RVTS Vest får ofte førespunader om å bidra med grupperettleiing for å forebygge og redusere langvarige reaksjonar som kan prege fagpersonar, til dømes utbrenthet og utmattingssyndrom. Deltaking på kompetanseprogrammet vil gi motiverte ansatte i politiet eller på akuttavdelingar i spesialisthelsetenesta grunnlag til å bli grupperettleiar. Programmet vil være praktisk retta med aktuell teori, gode verktøy og praktisk trening. Det er mykje som kan gjerast for å førebygge eller dempe at fagpersonar får langvarige reaksjonar. Eit trygt og godt arbeidsmiljø, kollegastøtte, god leiing, prosessrettleiing og ivaretaking av seg sjølv er viktig.

Målgruppe:

Ansatte i politi eller akuttavdelingar i spesialisthelsetenesta.

Program:

21. november: 10.00 – 18.00
Tematikk: Presentasjon og avklaring av forventningar, hjelperen sine reaksjonar på kort og lang sikt, sjølvhjelp, å ta vare på hjelparen

22.november: 09.00 – 18.00
Gruppeveiledning- form og innhald- metoder: reflekterende team-modell, etisk refleksjonsrettleiing, temabasert

23. november: 09.00 – 14.00
Form og innhald, metoder: reflektarende team-modell, etisk refleksjonsrettleiing, temabasert   

Pedagogisk metode:

Presentasjonar, erfaringsdeling, øving

Fagansvarleg:

Venke A. Johansen, dr. polit. og intensivsykepleier, RVTS Vest
Linda Thomassen, klinisk vernepleier, mastergrad i relasjonsbehandling, RVTS
Reidun Dybsland, barnevernspedagog med mastergrad i barnevern

Deltakeravgift: kr 4000 som inkluderer dagpakker.

Reise og opphold kommer i tillegg Det er et maks antall på 24 deltakere                

Stad: RVTS Ulriksdal 2 5018 Bergen      

Bindende påmelding innen 5.november

Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag, RVTS Øst

Snakkemedbarn.no er en gratis og populær digital ressurs fra RVTS. Nå er den tilgjengelig i ny og forbedret versjon.

Et nytt undervisningsopplegg er tilgjengelig for alle og lett å ta i bruk. Et viktig mål med fornyingen er at det skal bli enda enklere å jobbe selvstendig med kompetanseutvikling i grupper på arbeidsplasser. 

Vold og seksuelle overgrep er vedvarende folkehelseproblem, nå sist slått fast i bl.a. omfangsundersøkelsen fra NKVTS og den økonomiske rapporten fra Menon Economics.

Bred forebygging trengs, og dette er bakgrunnen for at snakkemedbarn.no ble laget. Målet med nettressursen er at voksne kan styrke sine ferdigheter til å snakke med barn de er bekymret for på en måte som trygger barnet. Målgruppen er alle som møter barn og ungdom, både i barnehage, skole, helsetjenester på ulike nivåer, i frivillighet og aktiviteter.

Praktisk undervisningsopplegg

Snakkemedbarn.no har eksistert siden 2018, og ble oppgradert i 2020. Den gang dreide mye seg om videreutvikling av det digitale produktet. Det forteller Ane Heiberg Simonsen, som er nasjonal prosjektleder for snakkemedbarn.no og spesialrådgiver i RVTS Øst. Hun forteller at det nå skal være enda enklere å ta snakkemedbarn.no i bruk på egen arbeidsplass. Det er derfor lagt ned et betydelig arbeid med å gjøre undervisningsopplegget selvforklarende.

– Vi vet at mange er travle og har liten tid til å drive eget kompetanseutviklingsarbeid. Ressurser må være enkle å ta i bruk. Undervisningsopplegget er utviklet med tanke på at det skal kunne gjennomføres uten ekstern hjelp. Mange kan mye om vold og overgrep, men ønsker seg inspirasjon til å undervise andre. Det er blitt fleksibelt og skal være intuitivt. I tillegg vil vi selvsagt også fortsette med å arrangere digitale kurs som folk kan bli med på, men med så mange skoler og barnehager, tenker vi det nå blir en klar forbedring at flere kan få bruke opplæringen på egen hånd, sier Heiberg Simonsen.

Verdifulle tilbakemeldinger

Arbeidet er forankret i den nasjonale prosjektgruppen ved de fem RVTS-ene. Ansatte ved alle sentrene bruker nettressursen i sin undervisning, og høster derfor verdifulle erfaringer i sin dialog med tjenesteapparatet.

– Vi har fått tilbakemeldinger som vi har lyttet til. Eksempelvis har mange sagt at filmene hvor du er flue på veggen og ser voksne i samtaler med barn under veiledning, er «gull». De har vi nå løftet inn og frem på en måte som vi tenker er mer logisk. Vi har også forbedret strukturen for å gjøre det enklere å finne frem, sier Ane Heiberg Simonsen.

Hva mer kommer?

Hovedinnholdet på snakkemedbarn.no er fortsatt simuleringen, med avatarer som du kan bruke til å øve på samtaler. I snakkesimulatoren er det utviklet en mentor (som er rett rundt hjørnet!).

Dette er en 16 år gammel jente som selv har erfaringer hun ønsket at voksne skulle snakke med henne om da hun var yngre. Hun følger spilleren underveis i flere av simuleringene, og gir gode råd når spilleren står fast eller blir kastet ut av samtalen. Hun vil hjelpe deg til å ta gode valg i samtalen.

Landsforeningen for barnevernsbarn har bidratt i utviklingen av denne veilederskikkelsen, og det var deres idé at mentoren skulle være et barn.

– Vi synes det er blitt et veldig godt, nytt element. Det minner oss om viktigheten av å ta barnets perspektiv og viser oss hvordan det kan hjelpe oss videre når vi opplever at kommunikasjonen er vanskelig.

Selv erfarne fagfolk blir utfordret

Snakkesimulatoren er selve kjernen i snakkemedbarn.no. Flere av avatarene er også tilgjengelig med teksting på nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk.

– Mange blir overrasket over hvor godt de liker å bli utfordret i samtalene med avatarene og hvor mye det er å lære av det. Selv erfarne profesjonelle betror oss at de er blitt kastet ut av en samtale igjen og igjen til de skjønte at det var noe med deres spørsmål, ikke barnets svar, som stoppet samtalen. Simuleringen oppleves virkelighetsnær og ekte.
At de også får den følelsen i simuleringen tenker vi er bra, for det betyr at det er en god læringseffekt, sier Ane Heiberg Simonsen.

Siden forrige gang snakkemedbarn.no ble oppgradert, har FAFO utført en forskningsstudie på effekten av snakkemedbarn.no. I sin siste delrapport konkluderer de med at resultatene viser signifikant høyere opplevd og målt kompetanse i å snakke om vold og overgrep blant de som har brukt snakkemedbarn.no og/eller Jeg Vet, sammenlignet med de som ikke har brukt noen av verktøyene.

Vi oppfordrer alle til å gå inn på snakkemedbarn.no – for å gjøre seg kjent med den og ta den i bruk!

Kontakt

Dersom du er interessert i å vite meir om korleis di teneste kan nytte Snakke med barn, ta kontakt med Linda R. Kvalvik.

Se også:

Snakke med barn lanseres på samisk

Illustrasjon: Solveig Berger, Framom.

12. april arrangerer RVTS ein fagdag om utredning og rehabilitering av torturutsette.

Du kan delta både fysisk og digitalt. Program og påmelding er på RVTS Midt si nettside.

Relevant:

• Ressursside om seksualisert vald i krig og konflikt
• Flyktning.net – Ressursportal om flyktningar og asylsøkjarar