Følg vårt nyhetsbrev!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få informasjon om kurs, konferansar og andre nyheter frå senteret!

Ja, eg vil melde meg på!

Aktuelt

Den 12. desember arrangerer vi ein fysisk og digital fagdag om Oppfølging av menneske ramma av krig og katastrofar.

Fysisk oppmøte er reservert for psykologar, då arrangementet er i samarbeid med Norsk psykologforening. Digital deltaking er open for alle interesserte.

Fagdagen er gratis.

Program

8:30 – 9:00       Kaffe og mingling

9:00 – 9:05       Velkommen, v/ Valeria Markova, psykologspesialist og PhD, RVTS Vest

9:05 – 10:15     En hjelpearbeiders beretning om tap, traumer og håp, v/ Katrin Glatz Brubakk, psykologspesialist, universitetslektor ved NTNU og feltarbeidar for Leger uten grenser, deler sine nyaste erfaringar frå arbeid med barn på Nasser-sjukehuset i Khan Younis i Gaza. Ho vil gi innblikk i arbeidsforholda på sjukehuset, dele historier om menneske ho har møtt og fortelje frå sitt mangeårige arbeid med menneske på flukt.

10:15 – 10:20   Den enkleste måten å hjelpe katastroferammede mennesker, v/ Sivert Straume, psykolog og dagleg leiar hos Bypsykologene, gir ein kort presentasjon av korleis enkeltpersonar og bedrifter enkelt kan hjelpe katastroferamma menneske.

10:20 – 10:35   Pause

10:35 – 11:00   Flyktningene og systemet, v/ Valeria Markova presenterer korleis Noreg tek imot flyktningar. Kva behov har dei, og kva tilbod får dei?

11:00 – 12:00   Workshop. Deltakarane får ei innføring i ulike terapeutiske verktøy som kan brukast med menneske frå ulike kulturar og språk.

12:00 – 12:45   Lunsj

12:45 – 13:55   Mulige lavterskeltilbud til flyktninger med traumatiske opplevelser, v/ Unni Heltne, psykologspesialist og PhD, Senter for krisepsykologi, diskuterer kva helsepersonell og hjelparar bør vere oppmerksame på når dei møter menneske i krise. Temaer inkluderer: Korleis møter ein menneske med traumer? Korleis kan ein tilby lavterskel traumebehandling på tvers av språkbarrierar?

13:55 – 14:10   Pause

14:10 – 15:20   Digitale verktøy for flyktningbarns psykososiale utvikling, v/ Solfrid Raknes, psykologspesialist og PhD, deler innsikt frå arbeid med Magic Mitten og Hjelpehånden – apper som støttar sosial og emosjonell læring for barn og ungdom i utfordrande situasjonar. Gjennom erfaringar frå Libanon og Ukraina, forskingsresultat og refleksjonar, kan du lære om og utforske korleis verktøya kan brukast til å støtte barn og unge i Noreg til meistring og trivsel.

Kursinformasjon:
Fagdagen er godkjent av Norsk psykologforening som vedlikeholdskurs for spesialister med 7 timer.

RVTS Vest inviterer til ein todagars workshop i helhetlig debriefing. Gjennom kurset utviklar du ferdigheiter i å handtere og lære av kriser og katastrofar, både i og utanfor arbeidsmiljøet.

Kurset gir ei innføring i teori om debriefing og gir høve til øving i praktisk gjennomføring.

Tanken bak metodikken er at når kriser blir handterte på ein systematisk og omsorgsfull måte, vert det òg skapt høve for både personleg og fagleg utvikling. Dette føreset at medarbeidarar får naudsynt støtte og at hendinga vert bearbeidd gjennom ei strukturert tilnærming.

Helhetlig debriefing består av fire delar som vil bli gjennomgått i kurset:

  • a. Handlingsorientert læringsfokus
  • b. Relasjonsorientert læringsfokus
  • c. Sjølvforståing og utviklingssamtale
  • d. Avlasting og reorientering før læring

Kurset vil bestå av veksling mellom undervisning og øvingar i mindre grupper.

Målgruppe:

Innsatspersonell, helse- og sosialarbeidarar.

Stad:

RVTS kurslokale, 1. etg, Ulriksdal 2

Pris:

1600,-

Påmeldingsfrist: 12. februar 2025

Her er oppfølgeren til forrige Fredagsfokus, hvor vi fortsetter samtalen om begrepsbruk innen barnevern og traumefeltet

Dag Nordanger og Per Lorentzen stiller opp på nytt. Vi er enige om å utfordre oss gjennom å svare på spørsmål som «hva sitter vi igjen med?» og «hvor går veien videre?». Ikke sikkert vi blir enige😊

Fikk du ikke fikk med deg del 1 av diskusjonen? Du finner videoopptaket her og podcasten her

I panelet sitter: Psykolog Per Lorentzen (Institutt for sosialfag, OsloMet), psykologspesialist Dag Nordanger (RVTS Vest), psykologspesialist Steinar Hvål (RVTS vest) og psykologspesialist Mette E. Garmannslund (RVTS Vest).

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/. Se tidligere Fredagsfokus her. Alle Fredagsfokus er også tilgjengelig som podcast på de største plattformene.

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/.

 

12. – 13. mars 2025 arrangerer vi VIVAT-kurset Førstehjelp ved sjølvmordsfare.

Sjølvmord er eit komplekst samfunnsproblem. Kurset gir kompetanse til å oppdage signal på sjølvmordstankar og gi førstehjelp ved sjølvmordsfare.

Målgruppe:

Kurset passar for deg som til dømes arbeider i helse- og sosialsektoren, undervisningssektoren, politiet, brann- og redningstenesta, forsvaret, eit trussamfunn. Kurset er også relevant for deg som engasjerer deg i frivillig arbeid eller ønskjer å lære å gi førstehjelp ved sjølvmordsfare. Aldersgrense 18 år.

Kursinnhald:

Du får moglegheit til å bli meir bevisst på dine eigne haldningar til sjølvmord. Kursleiarane gjennomgår kunnskap om sjølvmordsåtferd og viser ein modell for intervensjon ved sjølvmordsfare. Vi øver på å bruke modellen.

Du lærer å:

  • oppdage menneske som har det vanskeleg og kan vere i sjølvmordsfare
  • stille direkte spørsmål om sjølvmordstankar
  • hjelpe personen i sjølvmordsfare til å snakke om det som er vanskeleg
  • arbeide med usikkerheit om å leve eller døy
  • lage og setje i verk ein plan med vedkomande, der målet er å berge liv
  • bruke hjelparressursar i lokalsamfunnet

Kurset bruker ulike læringsmetodar som førelesing, film, diskusjon, erfaringsutveksling, praktiske øvingar og arbeid i grupper. Kurset er prosessorientert og har ei fagleg og pedagogisk oppbygging som krev full deltaking begge kursdagane.

Sjå film om kurset

Dato:

12. – 13. mars 2025

Stad:

Thon Hotel Partner Jølster

Pris:

1500,-

Forelesarar:

Påmeldingsskjema

Kurset er godkjent av følgjande fagforeiningar:

  • Den norske legeforeining: Emnekurs/klinisk emnekurs i psykiatri til vidare- og etterutdanning i allmennmedisin (16 poeng). Valfritt kurs under spesialisering og for spesialistane si etterutdanning i samfunnsmedisin (14 timar).
  • Fagforbundet: Tellande til klinisk fagstige for hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar (14 timar).
  • Norsk Ergoterapeutforbund: Spesialistspesifikt kurs, meritterande til ergoterapeutspesialist i allmennhelse og mental helse (12 timar).
  • Norsk Psykologforening: Fritt spesialkurs (14 timar) og vedlikehaldskurs (14 timar).
  • Norsk Sjukepleiarforbund: Merittering for godkjenning til klinisk spesialist i sjukepleie/spesialsjukepleie (14 timar).
  • Norsk Gestaltterapeut Forening: 12 timar profesjonell fagleg oppdatering i kategori D2.

Foto: Abbas av Marcel Lelirnhof

Vegar inn og vegar ut av ekstremisme, ungdomskriminalitet og æresmotivert vald.

15. november arrangerer Vestlandsnettverket* ein regional fagdag om ekstremisme, ungdomskriminalitet og æresmotivert vald.

Hovudforelesar er Ghulam Abbas, ein tidlegare mafiadømd gjengleiar. Abbas var «Gudfaren» i det beinharde og kriminelle gjengmiljøet i Oslo på byrjinga av 2000-talet og leiar av den berykta B-gjengen. I fleire år vart han karakterisert av politiet som «Noregs farlegaste mann». I dag arbeider Abbas som sosionom i barnevernet.

Forelesarar:

Abid Raja, stortingsrepresentant, tidligere kultur- og likestillingsminister og forfattar av bøkene: «Dialog», «Min Skyld», «Min Ære og Min Frykt».

Elisabeth Grøtteland, master i sosialt arbeid, til dagleg avdelingsleder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – IMDi og forfattar av boka «Kulturelle forventninger- foreldrerett eller omsorgssvikt».

Cecilie Nilsen Avdelingsleder i Utekontakten i Bergen og koordinator for TOT (tverretatlig) operativt team, radikalisering og TOT negativ sosial kontroll og æresrelatert vald i i Bergen kommune.

Elisabeth Harnes, psykoterapeut, religionsviter, prosjektleder, radikalisering og voldelig ekstremisme, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ved RVTS Vest. Aktuell med fagantologi om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge.

Program:

10.00-10.10: Åpning ved Jacob André Telvik Nødseth, leder for hovudutval for kultur, idrett og inkludering, Vestland Fylkeskommune.

10.10-10.20: Vestlandsnettverket mot negativ sosial kontroll og æresmotivert vold, v/ Babek Hosami, seniorrådgiver folkehelse og integrering, Vestland fylkeskommune og Elisabeth Harnes, leder for nettverket.

10.25-11.00: Veier inn og veier ut av voldelig ekstremisme og æreskultur. Psykologisk sårbarhet, ære og resiliens v/ Elisabeth Harnes, psykoterapeut og religionsviter, prosjektleder, radikalisering, voldelig ekstremisme og æresmotivert vold, RVTS Vest.

11.15-12.00: Vår ære og vår frykt v/ Abid Raja, politiker og forfatter.

12.00-12.45: Lunsj

12.45-13.25: Kulturelle forventninger – foreldrerett eller omsorgssvikt? Barnevernets arbeid med negativ sosial kontroll og æresrelatert vold v/Elisabeth Grøtteland, seniorrådgiver, IMDi og forfatter.

13.30-14.20: Veier inn og veier ut av kriminalitet. Om B-gjengen, integrering og livet i den kriminelle underverdenen v/Abbas Ghulam, tidligere mafiadømt gjengleder, sosionom og forfatter.

14.35-15.05: Tverretatlig operativt team radikalisering og æresrelatert vold v/Cecilie Nilsen, koordinator for TOT og avdelingsleder i Utekontakten.

15.15-15.50: Vi tar debatten om ungdomskriminalitet, æreskultur og ekstremisme.  Hva ser vi, hva gjør vi? Panelsamtale med Abbas Ghulam, sosionom og tidligere gjengleder, David Martinez, leder for Møhlenpris Idrettslag, Jarle Bjørke, seksjonsleder på Felles enhet for forebygging i Vest Politidistrikt og Abdullahi Ibrahim, TUSMO Association.

15.50-16.00: Oppsummering og vel hjem!

Dato:

15. november

Tid:

10.00-16.00

Stad:

Vestlandshuset, Lars Hillesgate 22

Målgruppe:

Barnevern, skule, utekontakt, rus og psykisk helse, NAV, flyktningteneste, familievern, konfliktråd, frivillige organisasjonar, politi, SLT, kriminalomsorg og alle som arbeider med sårbare unge i risiko, eller som allereie er i ekstreme nettverk, æresmotiverte regime eller kriminelle miljø.

*Vestlandsnettverket, eit regionalt kompetansenettverk som består av RVTS Vest, Vestland Fylkeskommune, Bergen Kommune, Vest Politidistrikt, Integrerings- og Mangfaldsdirektoratet (IMDi), Bufetat og UDI.

Gå til påmelding

Frist: 1. november

Fagdagen er utan avgift, men manglande oppmøte fører til eit gebyr på 300,-

PS: Alle som tar fagopplæringa om forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vald hausten 2024 har allereie reserverte plassar.

Relatert:

Theo (14) sender bilder av sin erigerte penis til jentene i klassen. Markus (10) slår og sparker når han blir sint. Vilde (13) har blødende kutt på armen når hun kommer på skolen, og hun nasker i butikk.

Fra risikofokus til styrkebasert tilnærming

Tradisjonelt har forskning på barn og unge primært fokusert på risikofaktorer knyttet til skadelig atferd, snarere enn på beskyttende faktorer. I dag vet vi at det å identifisere og styrke beskyttende faktorer er en effektiv måte å håndtere risiko på. En styrkebasert tilnærming i arbeidet med barn og unge er derfor meningsfull og har vist seg å ha mange positive effekter.

For å hjelpe barn og unge i risiko må vi få de med på laget og jobbe på måter som fungerer. Og hva er det vi vet at fungerer? Først og fremst må vi være nysgjerrige på hva den skadelige atferden er et uttrykk for – hva som ligger bak. Dette er ikke for å unnskylde, bortforklare eller «sy puter under armene» på uoppdragne unge med dårlige holdninger. Det handler heller om å ta et valg om å se atferden som meningsfull i en kontekst vi enda ikke har forstått. Mest sannsynlig er atferden et forsøk på å løse et problem og sikre grunnleggende behov. Da er det ikke tilstrekkelig å begrense seg til kun å stoppe atferden.

Hva ligger bak den skadelige atferden?

Den styrkebaserte tilnærmingen er ikke en metode, men heller en underliggende forståelse som kan veilede oss i hva vi skal legge vekt på i oppfølgingen av barn og unge. Powell (2018) beskriver denne tilnærmingen som det å identifisere, etablere og utvikle styrker og ressurser hos barn og unge, i familien og i samfunnet rundt dem. Ethvert tiltak som vektlegger styrker snarere enn problemer kan faktisk sies å være styrkebasert.

A strengths-based approach focuses on the identification, creation, and reinforcement of strengths and resources within individuals, their family, and their community.

Kevin M. Powell

Styrkebasert tilnærming: En veiledende forståelse

Denne tilnærmingen bygger på teorier, metoder og forskning om kraften i å rette fokus mot det man ønsker å oppnå heller enn det som er feil. Gode grunner til at en styrkebasert tilnærming er viktig i arbeid med barn og unge i risiko er at den:

  • Skaper et miljø som er psykologisk trygt og prososialt, og som legger til rette for mestring.
  • Fremmer positive relasjoner mellom den unge og betydningsfulle voksne.
  • Stimulerer den unges motivasjon, håp og samarbeidsevne.
  • Gir retning for hva de skal gjøre, heller enn hva de skal stoppe å gjøre.
  • Erkjenner mangfold, at unge er ulike, og viktigheten av å tilpasse individuelt.
  • Fremmer løsningsfokus, mestring og optimisme også hos hjelpere.
  • Er solid forankret i forskning og erfaring.

Du som leser dette kan med rette tenke at «dette er jo ikke noe nytt, her slås det inn åpne dører». Ja, det er på mange måter sant. Vi vet at styrkebasert tilnærming er populær hos hjelpere i ulike tjenester. Det å bygge gode liv ligger til grunn for mye av oppfølgingen også når det kommer til seksuelle overgrep og utøverperspektivet. «Good Lives Model» satte fokus på å arbeide for å få på plass ferdigheter, verdier, holdninger og ressurser som kreves for å leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Et liv som ikke innebærer å påføre andre skade.

The Good Lives Model is about helping individuals to lead better, more fulfilling lives, rather than simply stopping them from doing bad things

Tony Ward

Dette er viktig. For at innsatsen vår skal bære frukter kreves det ungdommen selv er motivert og engasjert. Hvis man bruker baking av en kake som bilde på endringsarbeidet, er ikke ungdommens motivasjon og engasjement «kakepynten», men en hovedingrediens! Motivasjonen må komme innenfra, og da må det skapes en forbindelse til det den unge ønsker å oppnå i livet.

Bidrar til en velfylt «verktøykasse»

Dette er ikke et nytt perspektiv, likevel er mange tjenestetilbud bygget rundt modeller som fokuserer på det som er feil, som gir risiko, sårbarhet og sykdom. I vår kontakt med tjenestene ser vi at spørsmålet ofte handler om hvilken tjeneste som har ansvar for og kompetanse til å løse problemet. Det viktigste spørsmålet vil etter vår mening være: hvordan kan jeg og min tjeneste virke positivt inn på den unges videre utvikling og fungering? For i dette perspektivet kan ALLE bidra. En styrkebasert tilnærming bidrar til en velfylt «verktøykasse» med inspirasjon fra flere ulike tradisjoner og retninger.

Den styrkebaserte tilnærmingen kan forme og samle innsats på flere arenaer. Barn og unge i risiko har ofte kontakt med mange systemer samtidig, som for eksempel skole, barnevern, psykisk helsevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjeneste, og noen ganger også kriminalomsorg og politi. Innsats fra flere hold kan gi muligheter for positiv endring; likevel er det forskning som tilsier at flere involverte tjenester, paradoksalt nok, kan øke risikoen for sårbare unge, snarere enn å redusere den.

Samarbeid og felles mål på tvers av tjenester

Helt avgjørende for å sikre at tjenestene får positiv effekt, og at «flere hjelpere er bedre», er at tjenestene arbeider mot et felles mål om å fremme positive ressurser hos og rundt de unge. Vi kan velge å se dem som «unge med potensial» heller enn bare «unge i risiko», fordi de faktisk har mulighet til å utvikle seg til friske, veltilpassede voksne.

Dette er viktig ikke bare for å beskytte andre mot overgrep eller forbedre livskvaliteten for det barnet eller ungdommen vi har foran oss her og nå. Det er også viktig for å stoppe en negativ og uønsket generasjonsarv.

Styrkebasert tilnærming: En internasjonal og nasjonal revitalisering

Styrkebasert tilnærming har dype røtter og har forgreininger bl.a. til Martin Seligman, positiv psykologi, troen på egen mestringsevne, Albert Bandura, samt humanistisk psykologi, narrative tradisjoner og løsningsfokuserte tilnærminger. Vi ser en revitalisering av fagfokuset, både internasjonalt og i Norge, noe vi er glade for. Styrkebaserte tilnærminger hadde en fremtredende plass på fjorårets ATSA-konferanse (Association for the Treatment & Prevention of Sexual Abuse) i Denver, Colorado. Ryktene sier at også neste Våre Barn-konferanse i Trondheim i juni 2025 vil ha styrkebaserte tilnærminger på programmet, med selveste Kevin Powell som hovedtaler. I mellomtiden er du velkommen til å delta på neste SSA-frokostwebinar fredag 5. november, som har styrkebastert tilnærming som tema.

Curing the negatives does not produce the positives.

Martin E.P. Seligman

Tekst: Mette E. Garmannslund og Steinar Hvål, RVTS Vest.

Referanser:

  • Andrews, D.A., Bonta, J., & Wormith, J. S. (2011). The Risk-Nees Responsivity (RNR) Model. Does Adding the Good Lives Model Contribute to Effective Crime Prevention? Criminal Justice and Behaviour, Vol. 38 No. 7, 735-755.
  • Coupland, B.A. & Olver, M.E. (2020). Assessing Protective Factors in Treated Violent Offenders: Associations With Recidivism Reduction and Positive Community Outcomes. Psychological Assessment, Vol. 32, No. 5, 493-508
  • Klein, V., Rettenberger, M., Yoon, D. Köhler, N. & Briken, P. (2015). Protective Factors and Recidivism in Accused Juveniles Who Sexually Offend. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, Vol. 27 (1) 71-90
  • Masten, A.S. & Barnes, A.J. (2018). Resilience in Children: Developmental Perspectives. Children (Basel). Jul; 5(7):98
  • McGrath, R.J., Cumming, G.F., Burchard, B.L., Zeoli, S. & Ellerby, L. (2010). Current Practices and Emerging Trends in Sexual Abuser Management: The Safer Society 2009 North American Survey. Brandon, VT: Safer Society Press.
  • Powell, K.M., Rahm-Knigge, R.L. & Conner, B.T (2021). Resilience Protective Factors Checklist (RPFC): Buffering Childhood Adversity and Promoting Positive Outcomes. Psychol Rep Aug: 124 (4), 1437-1461
  • Powell, K.M. (2018). The Importance of a Strenghts-Based Approach in Sex Offence-Specific Services.  
  • Powell, K.M. (2015). A strengths-Based Approach for intervention with At-Risk Youth. Research Press.
  • Sanders, J. et al. (2015). The Role of Positive Youth Development Practices in Buidling Resilience and Enhancing Well-Being for At-Risk Youth. 
  • Seligman, M.E.P. (1990). Learned Optimism: How to Change Your Mind and Your Life
  • Whitehead, P.R., Ward, T. & Collie, R.M. (2007). Time for a change: Applying the Good Lives Model of Rehabilitation to a High-Risk Violent Offender. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology.
  • Worling, J.R. & Minske, P. (2024). Protective + Risk Observations For Eliminating Sexual Offense Recidivism (PROFESOR): rationale for development and an initial investigation of reliability, Journal of Sexual Aggression

Andre ressurser:

seksuellatferd.no