Psykososial beredskap i vest
Ressursside for leiarar med ansvar for å leie og organisere arbeid knytt til kriser, store ulykker og katastrofar, og hjelparar som gir psykososial ivaretaking under slike hendingar.
Psykososial beredskap i vest
Ressursside for leiarar med ansvar for å leie og organisere arbeid knytt til kriser, store ulykker og katastrofar, og hjelparar som gir psykososial ivaretaking under slike hendingar.
Rettleiing og kompetanseheving
RVTS Vest kan bidra med kompetanseheving innanfor psykososial beredskap. Sjå også RVTS sin felles nettside psykososialberedskap.no
Kontakt
RVTS Vest kan bidra med rettleiing og konsultasjon i saker som handlar om psykososial beredskap.
Situasjonen i Gaza
Kommunane har eit ansvar for psykososial beredskap og oppfølging. Kriseteam skal aktiverast og bistå ordinære tenester ved behov. RVTS har eit særleg ansvar for å hjelpe kommunane med rettleiing og kompetanse i psykososial oppfølging og beredskap. Vi kan derfor bidra med eventuell rettleiing om korleis ivareta psykososiale behov i samand med evakuering frå Gaza til Noreg.
- Psykososial beredskap – konkret informasjon og rettleiing om kriser og katastrofar, for kommunar, kriseteam, hjelpepersonell og frivillige (frå Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS)
- Flyktning.net – Ressursportalen om asylsøkere og flyktninger
- Flyktningbrosjyrer på fleire språk
- Skriv frå Helsedirektoratet til Statsforvaltarane
Nettressursar:
Undervisning og kurs:
Film:
Tema: Tiltak og grep som vert gjennomført i regi av fylkeskommunen for å få eit godt samarbeid mellom kommunane og andre instansar om ivaretaking av psykososiale behov hos direkte råka og andre ramma etter kriser, ulykker eller katastrofar.
Tema: Afghanistan, oppdrag og erfaring.
Tema: Leiing, sentrale karakteristikkar for å ivareta eit godt leiarskap, erfaringar frå forsvaret.
Tema: Historikk om etablering og fremvekst av kriseteam
Lars Weisæth, professor emeritus og krisepsykiater vert intervjua av Venke A. Johansen, seniorrådgjevar ved RVTS Vest.
Innleiingsvis blir det fokusert på dei første formane for kriseteam (1975) i Noreg, blant anna at ei nasjonal ekspertgruppe reiste til staden der det hadde skjedd ei katastrofe. Weisæth fortel at intensjonen var å styrkje lokalsamfunnet si handtering av situasjonen, via fokus på legetenesta, sjølvhjelp og anna førebyggande arbeid.
Samtalen handlar også om den radikale endringa av organiseringa etter tsunamien i Thailand og 22. juli-terroren i 2011, då «kommunemodellen blei innført». Weisæth kjem inn på kriseteamet sin kompetanse og ei rekkje tiltak som kan setjast i verk for å førebyggje eller dempe reaksjonar hos dei ramma. Han kjem også inn på tiltak kriseteammedlemmene kan gjennomføre for å makte å stå i situasjonen over tid.
Tema: Forståing av reaksjonar på ekstreme ytre hendingar og korleis dempe langvarige plager
Lars Weisæth, professor emeritus og krisepsykiater vert intervjua av Venke A. Johansen, seniorrådgivar ved RVTS Vest.
Innleiingsvis svarer Weisæth på eit spørsmål om betydninga av å ha ei kombinasjon av perspektiva psykososial beredskap og psykoanalyse som fagbakgrunn. Intervjuet gir auka forståing for korleis livstrugande hendingar kan utløyse posttraumatiske stressreaksjonar og sorg, som eit fellestrekk hos enkeltmenneske. Kva betyr sjølve hendinga? Det er eit historisk tilbakeblikk på spørsmålet, i tillegg til ei nyare forståing der posttraumatiske symptom mellom anna blir anerkjende som naturlege normalreaksjonar.
Vidare blir det tematisert kva betydning den råka si tolking av hendinga og eventuelle triggarar kan ha for utviklinga av psykiske og fysiske reaksjonar. Kva med førebygging og demping av desse? Kva grep kan personen sjølv og andre (sosial støtte) gjennomføre for å førebyggje langvarige problem?
Intervjuet om kriseteam omhandlar også førebygging.
Tema: Forskningshistorikk om årsaks-diagnosen Post traumatisk stress syndrom (PTSD)
Lars Weisæth, professor emeritus og krisepsykiater vert intervjua av Venke A. Johansen, seniorrådgivar ved RVTS Vest.
Intervjuet set søkelys på interessa for psykiske traumer og påfølgjande reaksjonar i perioden etter andre verdskrig. Weisæth fortel om utviklinga av konsentrasjonsleir- og krigsseglar-syndromet, som var tidlege årsaksdiagnosar, der Noreg hadde ei sentral rolle. Internasjonalt sett var det reaksjonar hos soldatar som var i fokus i fleire år.
Weisæth var ein sentral forskar som gjennomførte prospektive forløpsstudiar av ramma som var utsette for ulike kriser og katastrofar i Noreg, der ein følgjer dei ramma frå sjølve hendinga og i tida etterpå. Han får spørsmål om korleis forskingsfunna har fått betydning for klinisk arbeid.
Forsking om posttraumatiske stressreaksjonar har mellom anna fokus på helsemessige konsekvensar sterke reaksjonar etter livstrugande hendingar kan få for den ramma personleg, og korleis dette kan vere problematisk i familiær samanheng.
Verktøy for sjølvhjelp:
Begrep:
Kommunen har ansvar for å ivareta psykososial beredskap og oppfølging til alle som oppholder seg der under en krise, ulykke eller katastrofe.
Vi benytter termen potensielt traumatiserende hendelser fordi slike opplevelser kan, men behøver ikke, bety akutte eller langsiktige reaksjoner for de som rammes. Potensielt traumatiserende hendelser karakteriseres ved at de truer liv og helse hos en selv eller andre.
Psykososial beredskap impliserer at kommunen skal ha strukturer og kompetanse for å ta vare på personer ved kriser, ulykker og katastrofer.
Det er viktig å ivareta proaktiv psykososial oppfølging av personer som er direkte rammet av en potensielt traumatiserende hendelse, noe som betyr at hjelperen (ofte fra kriseteamet) aktivt tar direkte kontakt med den eller de rammede i en tidlig fase, med tilbud om støtte og bistand. Dersom den som er rammet er ute av stand til å ta imot, eller takker nei, til tilbudet, så anbefales det at en tar ny kontakt etter en tid.
Det anbefaler også at den rammede får en fast kontaktperson i kommunen som kan bidra til kontinuitet og helhetlig oppfølging.
Psykososialt kriseteam er en tverrfaglig gruppe som har ansvar for tidlig innsats ved psykososial oppfølging.
Kriseteamene skal også medvirke til at rammede og berørte enkeltpersoner, familier og lokalsamfunn får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det tjenesteapparatet i etterkant av kritiske hendelser.
Det psykososiale kriseteamet (eller deler av teamet), kan også aktiveres ved hendelser av mindre omfang, som selvmord, brå og uventet død ved ulykker eller drap, voldsutsatthet, plutselig uventet barnedødsfall og andre uventede hendelser med fare for liv og helse.
Kriselederen møter ofte uoversiktlige situasjoner der liv og helse kan stå på spill. Vedkommende må treffe raske avgjørelser basert på kunnskap og erfaring som kan få store konsekvenser for de involverte.
I noen tilfeller kan også innsatspersonellets eget liv være truet. Eller situasjonen er slik at hjelperen blir svært preget og får sterke reaksjoner pga egen livssituasjon (for eksempel at et barn dør og at hjelperen har et barn som har en alvorlig sykdom).
Hjelpepersonell kan bli utsatt for potensielt traumatiserende enkelthendelser, samt oppleve belastninger over tid gjennom å være vitne til og aktør i gjentatte utfordrende hendelsesforløp.
Her har kriselederen et ansvar for ivaretakelse og oppfølging av sine underordnede. Dette stiller krav til kriselederen om å ha kunnskap, innsikt og rutiner om hva som er god psykososial oppfølging både for gruppen og den enkelte i etterkant av dramatiske situasjoner.
Det er viktig at kriselederen har god kompetanse, trening og erfaring som bevirker at vedkommende mestrer det å være leder ved kriser og katastrofer, har tro på egen og andres innsats. En slik trygghet kan bevirke at jobben oppleves som mindre psykisk belastende.
Økt kunnskap om posttraumatisk stress og potensielt stressrelaterte plager, hensiktsmessig organiseringen av arbeidet, opplæring i egenomsorg, kollegastøtte og riktig balansering av jobb i forhold til familiesituasjon og andre fritidsbehov er alle tiltak som kan redusere risikoen for posttraumatiske plager og psykisk belastning.
Både det psykososiale kriseteamets medlemmer og fagpersoner i ordinær tjeneste som skal bidra med støtte og ivaretakelse av rammede etter kriser, ulykker eller katastrofer har et vedvarende behov for kompetansetilbud.
Dersom de skal kunne yte et godt arbeid, både på kort og lang sikt, forutsetter opplæring, kontinuerlig oppdatering innen fagfeltet og jevnlige samlinger og øvelser.
Øvelser bedrer evnen til å mestre stresspåkjenninger under innsats og reduserer risikoen for at innsatspersonell og kriseteammedlemmer får psykiske reaksjoner etter store belastninger. Samtidig øker det samhandlingskompetanse og forståelse for ulike gruppers kultur og arbeidsmåte.
Frivillige organisasjoner kan med fordel inviteres inn i samlinger og øvelser. Øvelser kan med fordel også benyttes i forhold til øving og trening på god ivaretagelse etter enkelthendelser av mindre omfang. Jevnlige øvelser må inkludere alle som forventes å ha en rolle.
Skriftlige kommunale beredskapsplaner og planer for psykososial beredskap som skisser hvordan vi skal handle den dagen det virkelig gjelder er svært viktig, men det er ikke tilstrekkelig. Øvelser er viktige for å opparbeide ferdighet og praktisk erfaring. En sammenlikning anskueliggjør dette: Det kan være svært vanskelig å skulle reparere en bilmotor bare ut fra skriftlig informasjon. Praktisk erfaring der en kombinerer teoretisk kunnskap, bruk av hensiktsmessig verktøy og ferdigheter er en forutsetning for å lykkes.
Ved en krise, uavhengig av størrelse og omfang, så er det en tilsvarende situasjon hvor en er avhengig av kunnskap og erfaring. Det er viktig å ha en handlingskompetanse som gir et hensiktsmessig grunnlag for å ta raske og riktige beslutninger, og at en evner å tenke kreativt og improvisere når hendelsen ikke følger vedtatte planer. (Johansen, V.A. & Silvola, K.)
Ressurser
Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) har utgitt en «Veileder i planlegging, gjennomføring og evaluering av øvelser» – grunnbok og metodehefter (2016-2018). Hele materialet er utgitt både på bokmål og nynorsk. Det er også utviklet et skjema for å registrere erfaringslæring.
Grunnboken introduksjon og prinsipper gir en innføring i hva øvelser er, hvorfor vi øver, ulike typer øvelser og hvilke faser en øvelse består av. Den er delt opp i tre deler. Del I tar for seg øvelser i et større perspektiv, del II handler om de ulike aspektene man bør ta stilling til før man starter arbeidet med å planlegge en øvelse, del III omhandler selve planleggingsprosessen.
I tillegg er det utarbeidet metodehefter som beskriver nærmere de ulike typene øvelser og hvordan man planlegger, gjennomfører og evaluerer disse.
Metodeheftet fullskalaøvelser, gir en mer detaljert vise hvordan man går frem for å planlegge, gjennomføre og evaluere en fullskalaøvelse.
Metodehefte: Funksjonsøving (nynorsk) handlar om funksjonsøvingar, og vil meir detaljert vise korleis ein går fram for å planleggje, gjennomføre og evaluere ei funksjonsøving.
Metodehefte: Diskusjonsøving (nynorsk) om diskusjonsøvingar er ein del av DSB sitt rettleiingsmateriell om øvingar.
Metodehefte: Evaluering av øvelser gir en grunnleggende innføring i hvilke valg og hensyn som man står overfor når man skal i gang med en evaluering.
Metodehefte: Lokal øvingsleder gir en økt forståelse for hva rollen innebærer og hva som kreves for å gjøre en god jobb som lokal øvingsleder (LØL). Oppgavene til en LØL blir mer omfattende og krevende i større, tverrsektorielle øvelser enn i mindre øvelser innad i en virksomhet. I metodeheftet beskrives rollen grundig, men hver virksomhet må selv justere oppgaver og gjøremål ut ifra øvelsens omfang.
Skjema for å registrere og få en oversikt over erfaringslæring etter hendelser og øvelser
Veteranarbeid i region vest:
Ivaretaking og oppfølging av veteranar og deira familie er eit samfunnsansvar. Veteranpolitikken kom på dagsordenen for rundt 15 år sidan. Det å utføre belastande og risikofylt teneste i krigs- og krisområde kan føre med seg helsemessige konsekvensar på kort eller lang sikt.
I løpet av desse åra har ein lang rekkje tiltak blitt lansert med hovudfokus på å betre anerkjenning, ivaretaking og oppfølging av veteranar og deira familie. Fleire stortingsmeldingar og tiltaksplanar har blitt lansert i denne perioden. Regjeringa har blant anna oppfordra kommunane til å utvikle eigne veteranplanar. I tillegg tilrår ein kommunane å innføre ei ordning med kommunal veterankontakt, slik at ein har ein intern ressursperson som til ei kvar tid er oppdatert på veteranfeltet, og opptatt av å følgje opp kommunale planar. Vedkommande kan vere eit kontaktpunkt for eksterne aktørar ved veteranrelaterte førespurnadar.
St. 15 (2019-2020) «Også vi når det blir krevet. Veteranar i vår tid» blei nyleg fulgt opp av: «Regjeringens tiltaksplan for anerkjenning og ivaretaking av veteranar (2024–2028)». Tiltaksplanen, som inneheld 30 tiltak, inkluderer personar som har tenestegjort i internasjonale operasjonar via forsvarssektoren, justissektoren og Utenriksdepartementet.
Relativt sett er veteranane ein liten gruppe menneske, der dei fleste klarar seg godt. Men nokre veteranar fell utanfor, med helsemessige utfordringar av fysisk eller psykisk karakter. Desse treng eit godt tilbod om ivaretaking og oppfølging. Forsking og erfaring viser at det ikkje berre er veteranen sjølv som vert påverka av tenesta ute, familien vert påverka i ulik grad. Derfor er også veteranfamilien eit viktig satsingsområde med tanke på førebygging, støtte og ivaretaking.
Ein systematisk innsats overfor helsetenester på kommunalt nivå, spesialisthelsetenesten og andre delar av hjelpeapparatet der målsettinga er betre kompetanse knytt til veteranar og familien si situasjon, med fokus på mogelege helseutfordringar, føreset tilgjengeleg opplæringstilbod av høg kvalitet. RVTSane har blant anna som oppgåve å bidra til auka kompetanse og betre samarbeid for å førebygge og behandle langtidsreaksjonar etter psykiske traume hos veteranar og deira familiar.
Regionalt fagnettverk
Det regionale fagnettverket for innsatspersonell og veteranar (RNIP) vert leia av RVTS. Fagnettverket i region vest vart etablert allereie i 2011, har brei representasjon og møtast jamleg. Hovudfokuset er blant anna å setje søkjelys på behovet for regional kompetanse og samarbeid på tvers av fag og ulike instansar. Nettverket skal framover prioritere førebygging og oppfølging av veteranen og deira næraste familie her i region vest. I tillegg vil ein prioritere rekruttering av veterankontaktar og lokal ivaretaking. Samarbeidet med statsforvaltaren i Rogaland er godt, men ein ønskjer å få eit betre samarbeid i Vestland.
Ein sentral målsetjing er å leggje til rette for auka kompetanse og aktivitet med tanke på ivaretaking av veteranar og deira familie i det sivile, når forsvaret si oppfølgingsperiode (1 år) er over.
Nettverket i region vest er breitt samansett med deltakarar frå Vestland og Rogaland, der kommunal helseteneste, spesialisthelsetenesten, veteranorganisasjonane (NVIO, SIOPS, Veteranalliansen, politiveteraner), Forsvarets veterantjeneste, Bufetat (Familievernet) og NAV (Arbeids- og velferdsetaten) i tillegg til RVTS deltek. Dette nettverket fungerer som grunnlag for auka kompetanse og betre tverrfagleg samarbeid i region vest. Deltakarar i fagnettverket bidreg til kompetanseheving blant anna i arbeidet med å utvikle opplæringstilbod i region vest, ved å delta i ad hoc arbeidsgrupper. I tillegg har nokre presentasjonar på arrangementa deira.
Undervisning
«Traumebehandling i Vest» er tilbod om eit eittårig kompetansehevingsprogram med intensjon om gjennomføring for alle DPS og tilhøyrande kommunar i tur og orden, i regi av RVTS Vest. Programmet tek sikte på å auke kompetansen om reaksjonar etter å ha vore utsett for traumer og behandling relatert til oppfølging av pasientar, inkludert også veteranar. Deltakarane er fagpersonar som er tilsette ved DPS frå alle seksjonar både behandlarar og miljøpersonale, samt tilsette ved psykisk helsevern innan kommunal helseteneste som samarbeider med DPS har følgd programmet. «Traumebehandling i Vest» har pågått frå 2014 og er framleis svært etterspurt.
Ressursar
- Slik lager du en veteranplan
- VEFAM-studien: Brunovskis, A., Ekornås, B., & Andersen, A. J. (2023). Helse, livskvalitet og hverdagsliv i norske veteranfamilier. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress. (Rapport 4/2023)
- Veteraners erfaringer, helse og livskvalitet etter tjeneste i Afghanistan 2001-2020
- En undersøkelse av psykisk helse hos norsk militært personell som har tjenestegjort i Afghanistan 2001-2011.
- Ei ny undersøking blant fleire tusen norske Afghanistan-veteranar syner at talet på psykiske helseplager har auka samanlikna med ei tilsvarande undersøking frå 2012.
- Veteraner som ressurs
Kontaktpersonar:
Siri Lill Aaberg
Spesialkonsulent
Geir Olsen
Nestleiar/områdeleiar
