Høye selvmordstall i 2016

Illustrasjonsfoto: Timon Studler, Unsplash

Av disse var 418 menn og 196 kvinner

I 2012 var det registrert 523 selvmord i Norge. I 2013 og 2014 var det registrert hhv. 557 og 550 selvmord. I 2015 var tallet 593. I 2016 har antall selvmord i Norge økt til 614, viser den siste dødsårsaksregistreringen som Folkehelseinstituttet publiserte 13. desember 2017.

Folkehelseinstituttet vektlegger i sin publisering den kraftige nedgangen i selvmordsraten siden 1990, men kan det være er en misvisende tilnærming til den nye statistikken?

I åtti-årene og frem til 1990 økte selvmordstallene i Norge dramatisk, spesielt blant menn i aldersgruppen 20 til 49 år. Noe av årsaken til dette antar man hadde med den brå økonomiske nedgangen i denne perioden. På denne tiden hadde Norge de høyeste selvmordstallene vi har registrert her i landet og dette gir ikke det riktige bildet av en nedgang i selvmordsraten.

Hvordan skal vi så tolke selvmordstallene for 2016? Tvert i mot har selvmordsraten holdt seg relativt stabil de siste 20 årene. Dette tilsier at selvmord som folkehelseproblem er en utfordring som må tas mer på alvor. Til tross for tre nasjonale handlingsplaner i disse årene ser vi ikke den nedgangen vi skulle ønske. Vårt velferdssamfunn kan ikke slå seg til ro med at vi ikke har klart å hjelpe flere mennesker som har et så vanskelig liv at de ser selvmord som eneste utvei. Vi vet at det er mulig å hjelpe.

Vårt velferdssamfunn kan ikke slå seg til ro med at vi ikke har klart å hjelpe flere mennesker som har et så vanskelig liv at de ser selvmord som eneste utvei. Vi vet at det er mulig å hjelpe.

Hva kan vi gjøre?

Det finnes i dag mange mulige veier å gå for å bidra til å redusere denne triste statistikken. Tidlig innsats er en av disse. Ved RVTS Vest har vi i 6 år hatt et selvmordsforebyggende skoleprogram opp mot barne- og ungdomsskoler i Fana/Ytrebygda i Bergen kommune, der skolepersonell har fått øket sin kompetanse på hvordan de skal møte og hjelpe elever som tenker på selvmord. Vi vet i dag at flere unge i tenårene forteller at de hadde selvmordstanker allerede ved skolestart. Ved tidlig forebygging kan man redusere at problemene vokser seg så store at barnet faller ut sosialt og faglig før risikoen de står i blir oppdaget. Ser man på gruppen voksne kan også mye gjøres her ved kompetanseheving av spisspersonell (mellomledere, verneombud, tillitsvalgt) i bedrifter og hos NAV. Menn i aldersgruppen over 75 år har høyest selvmordsrate, over 30 pr. 100.000. Også denne aldersgruppen er det mulig å hjelpe. RVTS Vest har utviklet et kompetansehevingsprogram på selvmord og vold for ansatte i eldresektoren, som Arna bydel i Bergen har innført.

Hva må til?

Det er lett å være enig om at selvmordstallene må reduseres, men det må politisk vilje til for å skape endring. Selvmord er et samfunnsproblem, men man ser ofte at blir individualisert til å handle om den ene som tok livet sitt. Samfunnet våre politikere bidrar til å skape på godt og vondt, kan for enkelte gi så store utfordringer at livet velges bort. Kanskje kunne mange av disse tatt et annet valg om de i sine nære omgivelser møtte mennesker som var i stand til å hjelpe dem til å se andre løsninger.

Ett viktig politisk tiltak vil være å øremerke midler til kommunene slik at hver kommune kan innføre handlingsplan og øremerkede tiltak for å forebygge selvmord.

Kilde: Dødsårsaksregisteret, Folkehelseinstituttet

Relatert

Selvmord i Norge 2016 (NSSF)