Flyktningfaglig fellesskap

Av Eva Dønnestad

Konferansen var et felles løft for de 5 RVTSene: Patrick O’Loughlin fra RVTS Vest var administrativ leder og Gwyn Øverland fra RVTS Sør ledet den vitenskapelige komiteen. Birgit Lie, en av konferansens mentorer, ble invitert til å åpne konferansen.

 – Vi må lytte til stemmene fra flyktningene, snakke med dem og ikke bare gi terapi. Forskning har vist at belastninger i asylprosessen kan være vel så alvorlig som det de opplever før de kommer til Norge.

Bevissthet på menneskerettigheter skal løftes høyt i dette arbeidet, sa Birgit Lie, avdelingsleder og overlege på Sørlandet sykehus og RVTS Sør, under åpningen av den 18. nordiske konferansen for behandlere som arbeider med traumatiserte flyktninger.

– Hvorfor arrangerer dere denne konferansen?

–  For å samle dem som arbeider med traumatiserte flyktninger til å motta ny kunnskap, oppdatere gammel kunnskap og se hvordan vi kan trekke flyktningene mer inn i dette arbeidet enn vi har gjort hittil. Behandling, psykososial bistand, bevissthet på menneskerettigheter og brudd på menneskerettigheter.

–  Hva er utfordringene i dette arbeidet?
–  Små spisskompetanseteam kan ikke gjøre jobben. Dette må inn som en del av behandlingsapparatet, det skal være likeverdige tjenester i Norge. Vi må ha en kompetanse på hvordan behandle mennesker utsatt for traumer generelt, og vi må ha en spesialkompetanse for de utfordringer det er når vi møter folk som har en annen kulturell erfaring, et annet språk og andre erfaringer enn gjennomsnittspasienten i Norge.

– Hva kan disse erfaringene være?
– Når det gjelder de traumatiserte. Tortur, krig flukt, men også viktig å ta inn over oss at det å komme hit, den lange asylprosessen, ventetiden i asylmottak, det er belastninger som er mye sterkere enn man tror, og som forskning har vist kan være vel så alvorlige som det man opplever før man kommer til Norge.

Se Birgit Lie om konferansen her.

Se filmsnutt fra deltakende performance her

Hør Birgit Lie RVTS Sør på NRK P1 ”Her og nå” her

”Vi er ikke gjestfrie.”

– Det er en stor ære å få åpne denne konferansen etter å ha arbeidet 15 år for en mer human asylpolitikk her i landet. Vi har fortsatt en lang vei å gå, for vi er ikke gjestfrie, sa en engasjert SV-Byråd fra Bergen, Oddny Miljeteig, i sitt åpningsinnlegg på konferansen. Og hun fortsatte: – 3200 flykninger som HAR FÅTT oppholdstillatelse, venter fortsatt på at noen kommuner skal ønske å ta i mot dem. Det er ikke bra at vi som skulle være med å lege sår, er med å forverre livene til de flyktningene og asylsøkerne som søker ly ved Norges dør. En blir visst ikke romsligere og rausere av å være det rikeste landet i Europa. Men jeg finner håp i at så mange fagfolk engasjerer seg. Slik denne konferansen viser, sa en optimistisk Miljeteig.

Sann fortelling om tortur

Sentralt i åpningen for konferansen var også historiefortellingene fra flyktningene selv. Psykolog, familieterapeut og dramaterapeut Hector Aristizabal gjennomførte en perfomance basert på sin egen historie fra å ha blitt arrestert og torturert av USA-støttede militærgrupper i Colombia.

Etter forestillingen inviterte Hector hele salen til en deltakende workshop for å dele følelsene som forestillingen hadde skapt i tilskuerne. De ble invitert til å åpne hjertene, puste med magen, danse og slippe seg løs. For deretter å være med å iscenesette ulike forståelser rundt begrepet tortur, vold og smerte. Her måtte alle bruke både ”mind and body”, sjel og kropp.

Se filmsnutt fra performance i åpning av konferansen her

Se tilbakemelding fra deltaker på deltakende workshop her

Se Filmsnutt om reaksjoner på åpningen fra bla a Torunn Fladstad, RVTS Sør her

Følelsesregulering en fellesnevner

– Følelsesregulering er en fellesnevner for det som skjer innen traumefeltet, sa psykologspesialist Dag Nordanger. Nordanger har erfaring fra arbeid med barn i krigsområder i Palestina.

Se PP fra hans foredrag her

Traumebevisst omsorg gjør en forskjell

Psykologspesialist Mogens Albæk, sosiolog Torunn Fladstad og tidligere barnevernleder Aud Ørnes presenterte erfaringer fra RVTS Sørs kompetansehevingsprogram i forhold til ansatte som arbeider med enslige mindreårige asylsøkere. Se video med Aud Ørnes her

Se presentasjon til Mogens Albæk her

Les Mogens Albæks tanker om Enslige mindreårige asylsøkere her

Stor spennvidde

– Det ble en helt fantastisk konferanse med mange gode tilbakemeldinger, sier Gwynyth Øverland, faglig ansvarlig for konferansen og leder av programkomiteen. Mange uttrykte at det var som å komme hjem, komme til sine egne. Deltakerne verdsetter å møte mennesker som i sin higen etter å hjelpe, er opptatt av de samme problemene.

– Vi åpnet konferansen med en performance for å komme inn til menneskers følelser fra første stund. Overgangen til tunge vitenskapelige foredrag var kort. Vi var ekstra glade for at den verdenskjente spesialisten Derrick Silvoe var med oss.

– Etter mange faginnlegg var det klar for en ny performance som berørte sorgen. For deretter å bli en del av en ny perfomance som berørte sorgen. Det var nesten ikke et tørt øye i salen, men bare minutter etter danset hele forsamlingen til worldmusic inn i de små timer, smiler en fornøyd fagansvarlig Gwynyth Øverland.

Flyktningers medbrakte mestringsressurser

– Krigsflyktninger som får anledning til å ta i bruk sine medbrakte kulturelle mestringsressurser når de kommer til Norge, kan komme til å klare seg bedre enn andre, sa Doktor Gwynyth Øverland i sin presentasjon av sitt doktorgradsarbeid. Øverland arbeider til daglig som seniorrådgiver ved RVTS Sør og er svært opptatt av å hente fram overlevelsesressursene mennesker har med seg når de kommer til landet vårt.

– Mange har levd under svært vanskelige forhold, men det har funnet strategier for å overleve. De fleste kommer fra familier med hundrevis av års erfaring med å finne måter å overleve på. Vi burde være mer nysgjerrige på hva som har gitt dem motstandskraft og tåleevne, understreker Øverland.

Gwynyth Øverland har analysert de biografiske narrativene til 30 kambodsjanske overlevere. Problemstillingen doktoravhandlingen var: Hvorfor klarer noen flyktninger seg bedre enn andre?

Les intervju med Gwynyth Øverland på side 28-30 her

Undersøkelse om psykososialt omsorgstilbud

“En undersøkelse av medvirkende årsaker til at det psykososiale omsorgstilbudet til enslig mindreårige flyktninger ofte oppleves som mangelfullt.”

Se Ane Ugland Albæks PP her

Derrick Silove