Følg vårt nyhetsbrev!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få informasjon om kurs, konferansar og andre nyheter frå senteret!

Ja, eg vil melde meg på!

Aktuelt

Dissosiasjon er menneskets ubevisste evne til å håndtere overveldende og svært traumatiske hendelser. Dette er ikke viljestyrt, men noe som skjer når vi utsettes for belastninger som det ikke er mulig å ta inn over seg.


Særlig hos mennesker som opplever gjentatt traumatisering over tid, kan dissosiasjon bli eneste overlevelsesstrategi. Barn som traumatiseres av nære omsorgspersoner er ekstra sårbare, når det som skal være den trygge havnen blir kilden til frykt og smerte. Barnet får behov for å holde traumeopplevelsene adskilt fra det som skjer ellers i livet, og får vansker med å se mening og sammenheng.


Det er fortsatt usikkerhet rundt hvordan en skal forstå traumerelatert dissosiasjon, og hvordan vi kan hjelpe barn, ungdommer og voksne som har måttet beskytte seg gjennom dissosiasjon.


I denne utgaven av Fredagsfokus vil vi snakke om hva dissosiasjon er, og hvordan hjelpere i ulike tjenester kan bidra til støtte, utvikling og bearbeiding.


Traumer og dissosiasjon er også tema for Septemberkonferansen 2024, som går av stabelen i Bergen 5.-6. september, og for Workshop 4. september: https://septemberkonferansen.no/


I panelet: Mette E. Garmannslund, Sylvi R. Fiskerstrand, Ida Ek-Rambo og Steinar Hvål.

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/.

Se tidligere Fredagsfokus her https://rvtsvest.no/fredagsfokus/.

Alle Fredagsfokus er også tilgjengelig som podcast på de største plattformene

 

Den 4. september 2024 arrangerer RVTS Vest to parallelle workshops for helsepersonell som jobbar klinisk med henholdsvis barn eller vaksne.

Dissosiasjon hos vaksne:

Førelesar: Suzette Boon

Innhald:

Innføring og opplæring i TADS-I i arbeid med vaksne. Dette er eit intervju for traumerelaterte symptom, og gir haldepunkt for diagnostisering av komplekse dissosiative lidingar. Intervjuet er utvikla av Suzette Boon, og er oversatt til norsk.

Workshopen vil også gi ei god innføring i kva komplekse dissosiative lidingar er, og har fokus på relevante differensialdiagnostiske utfordringar. Les meir om TADS-I på sidene til Suzette Boon. Ho har nyleg utgjeve boka Assessment of Trauma-related Dissociation, kor TADS-I er grundig omtalt.

Dissosiasjon hos barn:

Innhald:

Klinisk arbeid med barn og dissosiasjon. Karen vil snakke om korleis ein kan forstå, oppdage og behandle dissosiative utfordringar hos barn, og korleis ein kan jobbe med dissosiative delar. Workshopen går meir i dybden på kliniske problemstillingar. Karen har brei erfaring frå klinisk arbeid med barn og foreldre, også innanfor ei skulepsykologisk setting. Ho har utvikla tøydukker basert på dissosiative delar, som hjelpemiddel i behandlinga av traumatiserte barn. Ho er også tilknyttet Theraplay miljøet i England. Les mer om Karen Andor på hennes nettside: Karen Andor – Psychologist and Psychotherapist in Dorset

Gjennom FREDAGSFOKUS gjør vi våre temaområder lettere tilgjengelige og mer synlige.

Fredagsfokus er 45 minutter direktesending, en fredag hver måned, hvor vi starter diskusjoner og bidrar til økt kunnskap (håper vi!). Vi setter fokus på kunnskapsgrunnlag, forståelse og praksis innen fagområdene til RVTS Vest. RVTS Vest jobber med tema relatert til vold, seksuelle overgrep, omsorgssvikt, selvmord, traumer, krise, beredskap, migrasjonshelse, utenforskap mm. Vi reflekterer rundt tema, dilemma, muligheter og praksis. Vi løfter frem perspektiver som rører seg i fagfeltet, styringsorganer og befolkningen generelt.

Vi ønsker å inspirere til kritisk refleksjon ute i tjenestene og øke bevissthet rundt tema vi tenker er viktige. Hensikten er å skape en dynamisk samtale hvor vi drøfter “lett om viktige og krevende tema”.

Direktesendingene strømmes på Facebook og rvtsvest.no. Alle episoder er også tilgjengelige som podcaster. Opptak av av alle FREDAGAGSFOKUS finner du her, som både video og podcast.

FREDAGSFOKUS på rvtsvest.no

Vi ønsker å nå bredt. Håper vi kan være til hjelp og inspirasjon med igangsetting av samtaler og drøftinger på arbeidsplasser og i sosiale fellesskap.

Sosiale medier utgjør viktige plattformer for sosial interaksjon blant unge, inkludert de som sliter med selvskading. Mange søker informasjon og støtte på nettet, da det gir muligheten til anonymitet og unngåelse av stigmatisering.

Noen deler bilder av egen selvskading, og får positiv tilbakemelding i form av likes og hjerter. “Kutte, snappe, dele, like” – Hvordan møter vi disse utfordringene på gode måter?


Som fagpersoner og omsorgspersoner er det avgjørende å forstå unges digitale liv og hvordan det kommuniseres på nettet. Selvskading fungerer ofte som en mestringsstrategi for å takle smertefulle situasjoner og følelser. Det kan være vanskelig å bryte denne vanen, til tross for at den kan føre til alvorlige konsekvenser over tid.


I Fredagsfokus denne gang møter erfaringsstemme Thea-Eline Amundsen, som bl.a. holder foredrag om tema, samt Linda Thomassen, Julie F. Andreassen og Steinar Hvål fra RVTS Vest.

 

Siv Helen Haukanes, sosialkonsulent, NAV Austevoll og Per-Inge Skoglund, ungdomsveileder/prosessveileder, NAV Bjørnafjorden.

Opplæringa «Bli en gruppeveileder» skal gjere deltakarane tryggare på å handtere vanskelege situasjonar.

Denne våren har NAV Sunnhordland og NAV Midthordland delteke på opplæringa.

Opplæringa skal også bidra til å forebygge og dempe reaksjonar etter emosjonelle belastningar, traumereaksjonar eller slitasje hos hjelpar.

Eg synast det var ein god balanse mellom teori og praksis i programmet. Det er lange dagar som krev mykje av deltakarane, men det gir ein skikkeleg boost å få vere med på eit så bra opplegg.

Katrine Fure Hansen

Nyttig med trening og strukturert rettleiing

Kvifor ville de ta opplæringa?

– NAV Bjørnafjorden har tidlegare hatt eit internt kollegarettleiarkurs som gjekk over eitt år. Ikkje alle har delteke på dette, men likevel fått tildelt grupperettleiarrolle, utan å ha noko førkunnskap. Så kontoret ønska eit fortsatt fokus på kollegarettleiing, og at fleire får denne kunnskapen, fortel Per-Inge Skolund, ungdomsrettleiar og prosessrettleiar ved NAV Bjørnafjorden.

– Ved NAV Austevoll har vi jamnleg kollegarettleiing, cirka ein gong i månaden, fortel Siv Helen. Metoden i “Bli en gruppeveileder” er ulik den vi har brukt tidlegare. Vi kjem til å nytte denne metoden i fortsetjinga, då den har meir fokus på rettleiing, medan den vi har brukt før, er meir rådgjevande.

Kan de seie noko om innhaldet i opplæringa

– Vi har jo hatt innføring i sjølve metoden, og det har vore ein del gruppearbeid, seier Siv Helen.

– Ja, og så har vi hatt om etiske dilemma og korleis vi som grupperettleiarar skal klare å stå i ulike situasjonar, seier Per-Inge.

– Vi har også hatt fokus på sjølvtillit, sjølvkjensle og positivt sjølvsnakk. Det er jo viktig, seier Siv Helen.

Det er mykje trening og øving i grupper. Kva tenkjer de om det?

– Treninga er vel noko av det som har vore mest nyttig, vil eg seie for eigen del, seier Per-Inge.

– Ja, eg gjekk inn i det med positivitet, seier Siv Helen, – men det var ein kollega som sa til meg: «Ja, lykke til, no får du kose deg med rollespel». Ikkje alle er so gira på det, men eg synast at det var naturleg med rollespela, fordi vi kan jobbe med heilt konkrete problemstillingar frå vår arbeidskvardag. Då er det ikkje så skummelt.

– Det kjennast eigentleg ikkje ut som rollespel, vi er jo berre oss sjølve i desse gruppetreningane, seier Per-Inge.

Kva planar har de vidare, etter opplæringa?

– Vi har planar om å teste ut metoden i neste rettleiing, seier Siv Helen. – Det blir spennande å legge det fram for dei andre på kontoret og arbeide med nytt opplegg.

– Vi har ikkje fast kollegarettleiing på vårt kontor no, så vi må først og fremst presentere metoden for dei andre tilsette. Deretter må vi bestemme oss for storleik på grupper og frekvens. Rett og slett lage ein god struktur for å nytte det framover, seier Per-Inge. – Slik det er no, så er det meir uformell kollegastøtte, at ein tek ein prat for å lufte og debriefe litt. Det å ha struktur og å tilby eit tryggare rom til å dele det ein slit med, kan gjere det lettare for dei sjølve å gjenkjenne kva som gir utfordringar, avsluttar Per-Inge.

Stor nytteverdi

Vi har også snakka med Katrine Fure Hansen ved NAV Kvinnherad om hennar erfaring som deltakar på programmet.

Kva var grunnen til at de hadde eit ønske om å delta på denne opplæringa?

– Initiativet kom frå vår regionsleiar Håvard Lægreid som ville at vi som grupperettleiarar i regionen skulle få nødvendig opplæring og kompetanse til å drive med grupperettleiing i kontora.  Det var og eit initiativ som skulle bidra til å styrke samholdet mellom oss grupperettleiarar innad og på tvers av kontor.

Kva nytteverdi har deltakinga hatt?

– Deltakinga hadde stor nytteverdi. Eg har vidareutdanning i grupperettleiing, men opplevde likevel stort utbytte av det faglege innhaldet i opplæringa. Både teoridelen og ikkje minst den praktiske delen av programmet var nyttig. Eg synast det var ein god balanse mellom teori og praksis i programmet. Det er lange dagar som krev mykje av deltakarane, men det gir ein skikkeleg boost å få vere med på eit så bra opplegg. Kurshaldarane utfylte kvarandre godt.

Kva vil du seie til andre som vurderer å setje i gang med programmet?

– Det er lange dagar som krev mykje av deltakaren, så mitt råd er at man legg frå seg jobbtelefon og pc på kontoret. Det er og fint om man frå leiar side legg opp til at det skal vere sosialt på kveldstid, det er gull verdt å vite at ein har eit heilt team av gode kollegarettleiarar å spele på når krevjande situasjonar eller problemstillingar oppstår.

– Eg håpar fleire leiarar gir sine kollegarettleiarar moglegheit til å delta på eit slikt program, avsluttar Katrine Fure Hansen.

Det er Venke A. Johansen (RVTS Vest), Linda Thomassen (RVTS Vest) og Reidun Dybsland, som er ansvarleg for «Bli en gruppeveileder». Er du interessert i å vite meir, ta kontakt med Venke A. Johansen.

Relevant

I perioden fra 2007 og frem til ca 2017, dukket folk opp som tiggere i norske gater, en tendens vi også så i resten av Europa.

Plutselig ble mennesker som tigget en naturlig del av bybildet. Meningene var mange om hvem disse menneskene var, hvor de kom fra, om dette var lovlig og om det var riktig å gi tiggere penger.

Dekning i media var omfattende og flere forskningsrapporter ble publisert.

De siste årene har det imidlertid vært forholdsvis stille. Hvor ble det av alle tiggerne, egentlig? Er de borte? Har tigging blitt såpass vanlig at vi ikke lengre ser det? De som drev med tigging driver kanskje med andre ting nå?

I Fredagsfokus denne gangen deltar Inger Solveig Sigfridson (RVTS vest) og Sheraz Malik (Bymisjonen). Vi ser frem til en lærerik prat om status og hva som foregår i feltet.

I panelet:
Steinar Hvål,  psykologspesialist
Inger Solveig Sigfridson, RVTS vest
Linda Kvalvik, områdeleiar for Barn og unge
Sheraz Malik, Jurist

Hva er FREDAGSFOKUS?

Hva er FREDAGSFOKUS?

Gjennom FREDAGSFOKUS gjør vi våre temaområder lettere tilgjengelige og mer synlige. Fredagsfokus er 45 minutter direktesending, en fredag hver måned, hvor vi starter diskusjoner og...
Bilde av Siv- Helen Haukanes og Per-Inge Skoglund.

Tryggare grupperettleiarar

Siv Helen Haukanes, sosialkonsulent, NAV Austevoll og Per-Inge Skoglund, ungdomsveileder/prosessveileder, NAV Bjørnafjorden. Opplæringa «Bli en gruppeveileder» skal gjere deltakarane tryggare på å handtere vanskelege situasjonar....