Ali Watti er kurdar, oppvaksen i Syria og utdanna lege i Ukraina. Han har budd i Noreg i sju år. To og eit halvt år av desse budde han i asylmottak.  Ali er dagleg leiar av den Norske Syria-komiteen, og er medlem av kurdisk kulturforum i Hordaland. Han er politisk engasjert og oppteken av dei som ikkje har ei stemme; flyktningar, asylsøkjarar og papirlause. Han har vore aktiv i mange frivillige organisasjonar; Bergen internasjonale kultursenter (BIKS), Røde kors, Norsk folkehjelp, Kirkens bymisjon, Amnesty, Together – i tillegg er han aktiv i Bergen turlag.

Ali er ein etterspurt førelesar og har skrive mange avisinnlegg og kronikkar.

Fremmedfrykt versus fremmedkunnskap

Bildet av Ailan, den 3 år gamle gutten som lå død med hodet ned i den kalde sanden etter at en båt med flyktninger veltet i Middelhavet, ble et symbol på den enorme flyktningkrisen.

De siste månedene har debatten rundt flyktningkrisen fått preg av å være svært polarisert. Som helsepersonell vil jeg helst unngå å diskutere politikk, men dessverre er denne debatten veldig preget av politikk og jeg føler for å komme med en nøytral rolle.

Dersom vi ser på norsk historie, er solidaritet og ønsket om å hjelpe ikke noe nytt. Fridtjof Nansen skaffet nødhjelp til krigsfangene i Russland, overlevende etter det armenske folkemord og andre folkegrupper som trengte hjelp.  I dag ser vi også den samme solidaritet som mange nordmenn og norske kommuner har vist når det gjelder flyktninger.

Dessverre er det noen få som sprer fremmedfrykt, som igjen kan utvikle seg til fremmedhat. Dette ser vi blant annet i avisenes kommentarfelt. Mange føler at de fremmede truer den norske velferd og kultur. To planlagte asylmottak har blitt  påtent, noe som er trist og som hele samfunnet må jobbe sammen om for å forebygge. Jeg tror at de fleste har lyst til å unngå slike hendelser.

Dessverre er det noen få som sprer fremmedfrykt, som igjen kan utvikle seg til fremmedhat.

Selvsagt gjør terroren som har funnet sted i flere land noen med frykten vår. Masseovergrepene i Köln på nyttårsaften gjorde ikke saken bedre. Det er viktig å påpeke at slike overgrep hverken har etnisk eller kulturell aksept. Slike overgrep er en forbrytelse og skal fordømmes. Dessverre gjør slike hendelser at mange forbinder vold og seksuelle overgrep med kultur eller religion. Dette gir høyreekstreme grupperinger en mulighet til å spre sin fiendtlige ideologi og få med en del i samfunnet som allerede er skeptiske. Som konsekvens av hendelsene i Köln, så vi at Angela Merkel endret sin «velkommen-holdning» og måtte inngå kompromiss med sine koalisjonspartnere, noe som førte til en strengere asylpolitikk i Tyskland.

Vi bør ikke generalisere og gi rom for at enkelte individer sine lovbrudd skal ha konsekvenser for andre uskyldige.

Hendelsene i Köln og flere andre steder har påvirket debatten om flyktninger og noen har blitt skeptiske til å ta imot unge menn. Det kan vi forstå som reaksjon, men er det akseptabelt?  Overhodet ikke, vi bør ikke generalisere og gi rom for at enkelte individer sine lovbrudd skal ha konsekvenser for andre uskyldige. Selvsagt må myndigheter være tydelig på hva er rett og galt, hva som er lovbrudd og uakseptabelt. Men noen bruker disse hendelsene til å spre rasisme, og det bør hele samfunnet jobbe mot. Mange har hørt om Shingal og flere andre byer som IS har tatt kontroll over, med dette vil jeg påpeke at de fleste flyktninger har flyktet fra uro og trakassering, og jeg tror at flyktninger flest er imot både fysisk, psykisk og seksuell vold. Nadia Murad, som vi så fortelle på Urix om IS’ brutalitet viser tydelig hva det er mange ønsker å komme bort fra.

Hans Rosling som er kjent for å lykkes med å få millioner av seere til å synes at statistikk og analyse er spennende underholdning, mener at bildet som media beskriver av verden ikke stemmer med virkeligheten. Det gjelder denne diskusjonen også. Man kan si at den fremmedfrykten som spres ikke stemmer med virkeligheten. Det er også leger, ingeniører, journalister osv. blant våre nye landsmenn.  Med andre ord er det folk som har kommet hit for å bygge et bedre liv, de flyktet av ulike grunner for å finne trygghet og ro. Det ønsker de fleste av oss.

Det er folk som har kommet hit for å bygge et bedre liv, de flyktet av ulike grunner for å finne trygghet og ro.

I 1996 gjorde B. Lie og H. Skjeie en undersøkelse om torturskader blant flyktninger*. Undersøkelsen viste at 15 – 20 % av flyktningpopulasjonen har opplevd og vært utsatt for tortur. Disse opplevelsene setter varige spor både fysisk og psykisk. Mestringen av senfølger etter krig og tortur vil være avhengig av det liv flyktningen får anledning til å leve i eksillandet. I tidsskriftet Utposten skrev Birgit Lie at halvparten av asylsøkere og flyktninger kan være preget av traumatiske opplevelser og ha symptomer på psykiske lidelser.*

De som sprer fremmedfrykt hindrer samfunnet i å ta vare på sine nye landsmenn, som for eksempel å motivere dem til å være aktive deltakere i samfunnet og integrere dem.

De som sprer fremmedfrykt hindrer samfunnet i å ta vare på sine nye landsmenn, som for eksempel å motivere dem til å være aktive deltakere i samfunnet og integrere dem. I stedet skaper de et fiendtlig bilde, og beskriver dem som en trussel mot samfunnet. Jeg anbefaler å snakke med dem. Ulike frivillige organisasjoner har skapt møteplasser, hvor alle kan møtes og gjøre noe gøy og lærerikt sammen. Språket kan være en hindring, men nyankommende kommer ikke til å lære språket om vi ikke snakker med dem. I kommentarfelt kan vi lese mye rart, men vi har jo mulighet til å snakke face to face, benytt sjansen; det er flere myter som vil fjernes etter det.

Fremmedfrykten bidrar til et dårlig møte med Norge og kan ødelegge framtiden som ligger foran de nye landsmennene. Jeg og flere andre har merket at holdningene har påvirket både asylsøkere, flyktninger og innvandrere sin tankegang. Dette gjør jobben enda mer vanskelig for de ulike etater som jobber med disse menneskene.

Vi vet hva som hjelper når det gjelder den mentale helsen, men vi har ikke alltid verktøy når det gjelder hjelp til flyktninger.

Som lege ønsker jeg å gi både råd og medisin når en pasient lider, men når saken går på at pasienten føler seg dårlig behandlet eller mobbet, så er det eneste jeg kan gi i tillegg til råd, en time hos psykolog. Det er ikke bare helsepersonell som skal forebygge at et medmenneske har det vanskelig, men hele samfunnet, miljøet, borettslaget, kommunen og bygden må forebygge.  Vi vet hva som hjelper når det gjelder den mentale helsen, men vi har ikke alltid verktøy når det gjelder hjelp til flyktninger.

For å skape et samfunn hvor alle deltar, trenger vi alles innsats, både majoriteten og minoriteten, siden dette er en gjensidig prosess. Vi bor allerede i et samfunn hvor flere av oss har naboer fra andre land. Vi vil ikke ekskludere dem, siden vi vil at alle skal vifte med flagget på 17. mai og rope Hurra!

Gandhi sa: «Du må være den forandring du ønsker å se i verden»

Helt til slutt vil jeg minne minoriteter om å «gjøre din plikt og kreve din rett». Hvis dere føler dere krenket, husk at en hendelse ikke kan generaliseres. Det er en del plikter hver og en har i samfunnet som man må oppfylle før man kan kreve sin rett. Vi må huske at vi bor i et samfunn som er styrt av regler, og vi bør følge dem.

Til majoriteten vil jeg si « Mist ikke troen på mennesket. Mennesket er som et hav. Selv om noen få dråper er skitne, blir ikke havet skittent.»

* Lie B & Skjeie H. Torturskader – en medisinsk utfordring. Tidsskr Nor Lægeforen 9,1996; 116: 1073-1075

* Lie B. Tanker og erfaringer etter et doktorgradsarbeid. Utposten 2005; nr. 2: 20 – 4

Relatert

Lege utan land, reportasje om Ali Watti av Bergen student-TV