Aktuelt
Koronas plass i en syrisk migrasjonsfortelling
Ingen kommentarer
Elisabeth Harnes i samtale med Osama Shaheen.
Fra bomberegn til brennende engasjement i Skeiv Verden
Å drive humanitært arbeid under okkupasjon i eget hjemland kan by på store utfordringer og er noen ganger umulig.
Osama Shaheen er styreleder i Skeiv verden vest . Tidligere deltaker i Bergen Opportunity, et mentor- og utviklingsprogram for innvandrertalenter i Vestland. Holder for tiden på med master i samfunnsarbeid ved Høgskulen på Vestlandet.For syriske Osama Shaheen (27) handlet livet i en periode om å redde flest mulig brødre og søstre fra døden i et mørklagt ingenmannsland. Omgitt av bevæpnede grupper, sjekkposter og luftangrep jobbet han som tannlegekirurg på feltsykehuset i Damaskus – det eneste sykehuset for 800.000 pasienter. Etter 18 måneder i tjeneste måtte han i 2013 selv flykte fra krigen i Syria. – Jeg jobbet på en klinikk i to måneder, men området ble bombet, derfor startet jeg på feltsykehuset. Å behandle folk i nabolag som er i unntakstilstand, er forbudt og ekstremt uakseptabelt mot regime, sier Osama. – Jeg risikerte alt på to måter. Først og fremst var det veldig risikofylt, siden det bombet rundt oss konstant og store deler av sykehuset var allerede ødelagt. For det andre ville jeg blitt anholdt og intervjuet om jeg forlot området. Da ville også de andre legene som jobbet der blitt avslørt. Som palestinsk syrisk flyktning er jeg i tillegg statsløs og har ingen nasjonal identitet. Jeg risikerte livet mitt. Derfor måtte jeg flykte etter at jeg var ferdig med å jobbe der.
Osama førsøkte å finne den beste løsningen på fluktrute. Et språksenter i Damaskus kunne bistå med studentvisum til Russland, derfor endte første stopp i Russland.
– Da jeg kom til Russland ble jeg anholdt på et forvaringssenter i et par timer. Det var en veldig brutal og ubehagelig opplevelse, men jeg ble heldigvis sluppet inn. Jeg ble boende i Russland i 18 måneder. Etter 6 måneder lærte jeg meg russisk og avholdt eksamen. Deretter mottok jeg et stipend for å begynne på masteravhandlingen. Etter ett års studier i Moskva, startet imidlertid Russland med invasjon av Syria. Dette gjorde det vanskelig for meg å leve i Russland. Da grensene til Norge åpnet, så jeg det som en mulighet og fortsatte ferden over grensen til Nord-Norge.I krig er livet skjørt. Familien til Osama fulgte etter til Europa. Mens resten av familien bor i Tyskland og Dubai, er Osama den eneste som endte opp i Norge.
– Jeg kom til Bodø i august 2017 og begynte på introduksjonsprogrammet. I mars 2018 var jeg ferdig. Deretter tok jeg B2-prøven*. Bodø er en nydelig liten by, men veldig liten når man kommer fra Damaskus. Jeg flyttet så til Bergen i august 2018 og startet bachelorstudie i Gender Studies ved Universitetet i Bergen. Nå har jeg begynt på en master i samfunnsarbeid ved Høgskulen på Vestlandet og er ferdig med mitt første år. I grunnen hadde jeg planlagt å dra til Jordan for å skrive min masteravhandling, men måtte kansellere på grunn av korona.Jeg har fått med meg at du er en svært engasjert mann. Du er blant annet styreleder i Skeiv Verden Vest. Hvordan begynte ditt engasjement der?
– Da jeg bodde i Syria var jeg veldig interessert i kjønnslikestilling og LHBTIQ-problematikk. Det er utrolig vanskelig å leve ut sin legning i Syria og jeg var tett på venner som fortalte meg sine historier. De sleit skikkelig og jeg fikk stor medfølelse med dem. I Syria er LHBTIQ-miljøet en «underground community» og svært tabuisert. Det var årsaken til at jeg valgte å studere kjønnsstudier her i Norge. Jeg er veldig engasjert i tematikken og allerede én måned etter at jeg kom til Bergen, oppdaget jeg Skeiv Verden. Jeg møtte styret og startet å jobbe frivillig der. Jeg ble veldig engasjert. Etter hvert var det tid for å velge en ny styreleder, og jeg ble valgt.Det betyr også at du ble vist tillit fra miljøet?
– Noen folk likte det og andre hadde motforestillinger fordi jeg er heterofil, men jeg tror uansett at vi har klart å gjøre en veldig bra jobb. Styret vi har i Skeiv Verden Vest er svært multikulturelt, i tillegg er det et mangfold av akademiske bakgrunner, noe jeg ser på som en styrke i arbeidet.Syrisk heterofil blant syriske «skeive» i Bergen
– Jeg har blitt akseptert i stor grad, men det er også mange kompleksiteter rundt dette. De fleste har hatt mange utfordrende opplevelser med trakassering og vold fra heteroseksuelle menn i Syria. På grunn av traumene er det også lett å polarisere og tenke at alle heteroseksuelle menn er en trussel. Men steg for steg så har jeg opparbeidet meg tillit. Det handler om at vi trenger hverandre på tvers av legning og kultur for å fortsette kampen. Det vil selvfølgelig alltid være motforestillinger. Etter ett år som styreleder føler jeg at jeg har gjort min jobb, og tenker det er viktig å gi stafettpinnen videre.Livet for medlemmer i Skeiv Verden Vest under korona
– Livet er alltid utfordrende, men i denne perioden har det vært ekstra tungt. Det har vært veldig viktig for oss å nå ut til våre medlemmer under korona. I begynnelsen arrangerte vi en online Chat-kafé én gang i måneden, men nå møtes vi enda oftere for online møter. Det er allerede mange livsutfordringer, men nå erfarer vi flere tilleggsbelastninger. Flere av våre medlemmer har ingen familie eller venner; i tillegg har mange av deres avtaler, for eksempel innenfor psykiatrien, blitt avlyst. Mangel på informasjon rundt hva som skjer, har også vært en belastning for flere. Chat-kafé er viktig, men det er vanskelig å nå inn på et sosialt og relasjonelt nivå gjennom digital kommunikasjon.Sårbarhet for re-traumatisering og økte traumesymptomer
– Korona-tiden har vært som en krigssone for mange av våre medlemmer, sier Osama. – Et likhetstrekk mellom krigen og korona-krisen, er den konstante nyhetsstrømmen. Du føler at du må følge med på nyhetene hele tiden. Det trigger minner fra krigen. I mars 2011 under krigen i Syria fikk vi oppdatering på antall døde hver dag, akkurat som nå. Gjennom den daglige oppdateringen både fra Folkehelseinstituttet og andre land, er det mange som føler at de er tilbake i den tiden. – Den gangen var det viktig å være orientert om antall døde, men måten media håndterer dette på nå blir problematisk. Trangen og behovet for å oppdatere seg konstant trigger følelsen av hvordan det var i Syria. I tillegg til en usikker fremtid, noe som skaper angst. Folk sier at det ikke har vært slik i Norge siden 1930. Da tenker man: «Å, Gud, hva er det som skjer?». Man har akkurat funnet roen i et nytt land og så brister det man har klart å bygge opp. Det påvirker din motstandsdyktighet.Osama understreker at det er viktig å tenke at flyktninger er en mangfoldig gruppe. Mange faktorer spiller inn når det gjelder integrering; Alder, utdanning, kjønn og type «bagasje».
– Mens noen mennesker greier å gjennomføre introduksjonsordningen, er det andre som mislykkes. For de som sliter med å lære språket, blir både studiene og integreringen i det norske samfunnet vanskeligere. Og ekstra vanskelig blir den digitale læringen under korona. Dette er en læringsform mange ikke har et forhold til fra sitt hjemland.Selv om du er universitetsstudent med tre år på norsk skolebenk, kan det være vanskelig å henge med på lange undervisningsøkter på norsk i det digitale klasserommet.– Jeg har mange venner som er tospråklige lærere. Hver dag må de minne sine elever på at det faktisk er skole, selv om det foregår digitalt. De tenker på online undervisning som fritid. Men for andre studenter hvor språket ikke er en utfordring, så er det selvsagt enklere å tilpasse seg. Selv om du er universitetsstudent med tre år på norsk skolebenk, kan det være vanskelig å henge med på lange undervisningsøkter på norsk i det digitale klasserommet; Om du mister noen sekunder er det lett å miste hele sammenhengen. Måten det norske samfunnet tilrettelegger for digital undervisning er imponerende, men vi må samtidig erkjenne utfordringene ved det.
Korona – en mental reversering for flykninger
– De fleste som avsluttet introduksjonsprogrammet i 2018 og var heldig å få seg jobb, er nå permittert som konsekvens av korona. Dette er mennesker som virkelig føler at de har greid å gjøre noe ut av livene sine, og gjort store fremskritt. Men nå har de måttet ta flere steg tilbake. Dette kan føles som en mental reversering. Disse utfordringene er viktig å være bevisste på. De som allerede hadde store utfordringer når de kom til Norge for tre år siden, de sliter virkelig.For mange er krigstraumene en virkelighet som ikke hører fortiden til.– Vi i Skeiv Verden Vest jobber mye med denne gruppen i forhold til isolasjon og ensomhet. Korona og isolasjonen den fører med seg, har trigget redsel og avmakt. Under krigen i Syria var mange sosialt isolert på grunn av regimet. Man kunne ikke flytte mye på seg i tilfelle noe skulle skje. Samtidig har flere erfaring fra isolasjon i fengsler. Nå er realiteten den samme i Norge. Fremtiden er uviss, en er bekymret for livet sitt, og kanskje vil man dø av korona. Det er kronisk. For å få kontroll over situasjonen, får mange behov for å oppdatere seg på nyhetene hvert eneste minutt. Noen er veldig redd for fremtiden, og minner fra tiden man var i fangenskap trenger seg på. Krigen i Syria er fortsatt ganske fersk; for mange er krigstraumene en virkelighet som ikke hører fortiden til.
I Syria er få koronarelaterte dødsfall, noe som gjør Osama glad og lettet. På den andre siden er han bekymret.
– Jeg leste nylig en artikkel i Aftenposten som tok for seg statistikk over land og smittetall, men Syria var ikke på listen. I Syria er folk veldig redde for å dø og holder seg i stor grad isolert for tiden, men de mottar ingen informasjon fra media. Det er ingen oversikt over antall døde eller hvordan pandemien kan bekjempes. Du får informasjon om hvordan beskytte deg selv med såpe og vann fra internett, men ikke fra regjeringen. Slik var det også i 2011. Folks opplevelser fra krigen gjør dem ekstra redde, så de isolerer seg etter beste evne. Slik er det også i diasporamiljøet i Norge og Europe for øvrig. Jeg har hørt mange syrere som mener at vi må stenge landet for å være på den sikre siden. Det er veldig kort tid siden de sist tenkte på død, og trygghet blir dermed veldig viktig. Syrere jeg kjenner i Tyskland og Norge er veldig takknemlig over restriksjonene og karantenereglene.Syrere jeg kjenner i Tyskland og Norge er veldig takknemlig over restriksjonene og karantenereglene.– Sveriges håndtering har vært vanskelig å forstå for innvandrere. På grunn av tiltak som ikke er så strenge, driver innvandrerbefolkningen i stor grad med selvisolasjon. Ut av frykt og mangel på kommunikasjon mellom diasporamiljø og myndigheter, vokser konspirasjonsteorier frem. I Sverige skjønner man ikke hvorfor regjeringen ikke beskytter dem mot viruset, spesielt gjelder dette de eldre innvandrerne, understreker Osama. – Jeg får mange meldinger av typen: «Se på hva den svenske regjeringen ønsker å gjøre med oss flyktninger – de ønsker å utslette hele generasjoner fordi vi ikke jobber». Strategien åpner opp for konspirasjonsteorier og folk kan dessverre begynne å tro på disse.