Studiereise om radikalisering og voldelig ekstremisme i Kenya

Møte med Barne- og Familiedirektoratet i Kenya.

Representanter fra tre RVTS’er var i desember på studiereise til Kenya.

Tekst: Elisabeth Harnes, RVTS Vest, Kjetil Friis Ramborg, RVTS Øst og Anders Lundesgaard, RVTS Nord.

Kenya er en naturlig hub for internasjonalt arbeid mot radikalisering og voldelig ekstremisme og arbeidet der har en relevant sammenheng med arbeidet i Norge, spesielt knyttet til Al-Shabaab, Den Islamske Statens (IS) fremvekst i Afrika, samt transnasjonal vold og utnyttelse, disiplineringsanstalter og ufrivillige dannelsesreiser for «kulturrehabillitering».

Særlig terrorgruppen Al-Shabaab har i mange år benyttet seg av transnasjonale unges sårbarhet i sin rekrutteringsmetodikk og groomet flere ungdom med somalisk bakgrunn fra innvandrermiljøer i europeiske og amerikanske byer, også fra Norge. Et eksempel på dette er terrorangrepet på Westgate kjøpesenter i 2013 hvor 67 personer mistet livet og Hassan Abdi Dhuhulow, en 23-årig norsk statsborger ble identifisert som en av terroristene og selvmordsbomberne.

Kenya – post pandemi og økt arbeidsledighet rammer en ung og sårbar befolkning

Kenya preges av de langvarige etterdønninger av pandemien og krisen i Ukraina, som har resultert i en vedvarende matkrise med tredobling av matpriser, økende samfunnsvold og en påfølgende mental helse krise. Dette ble ytterligere forsterket av den største tørken på 40 år, som begynte i 2019.

I tillegg står Kenya overfor en utfordrende situasjon med en ungdomsbølge, der hele 75% av den kenyanske befolkningen er under 35 år. Ungdomsledigheten i landet som nå er så høy som 35%, påvirker 4,5 millioner unge menn og kvinner. Denne bekymringsfulle konteksten er noe både frivillige organisasjoner, myndigheter og universitetsmiljøer under vårt opphold løftet opp som sentrale risikofaktorer til ekstremisme.

Statlige rehabiliteringssentre for radikaliserte og ungdomskriminelle

Samtidig har vi fått kunnskap og delt erfaringer rundt bærekraftige satsinger og mottiltak. Vi ble særlig inspirert og imponert over hvordan Barne- og Familiedirektoratet har implementert en opplæringsmodell for forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme og har utdannet 600 barnefaglige ansatte i instanser for straffedømte og radikaliserte ungdomskriminelle. På disse rehabiliteringsinstansene tilbys yrkesrettet opplæring, støtte til skolegang (for fattige barn uten skolegang) livsmestring og fasilitering av familiegjenforening i re-integreringsprosesser. Religion utgjør en stor del av personers verdensanskuelse og en viktig stabiliserende ressurs for mange. I Kenyas rehabiliteringsprogram, har de derfor ansatt diakoner og imamer, i tillegg til psykoterapeuter for de som har påvist PTSD. Vi besøkte også Openhand Childrens`s Home, et veldrevet barnehjem (NGO) i Kitengela, registrert under samme direktorat. Her fikk vi muligheten til å tilbringe tid med barn og ungdom, lytte til erfaringer fra deres oppvekst og innsikt i hva som har vært avgjørende for dere motstandsdyktighet.

Vedvarende bekymringer og sårbarheter i familiesystemer og lokalsamfunn

Gjentakende bekymringer som ble påpekt i organisasjoner og hos myndigheter vi besøkte i Kenya var at mange barn vokser opp uten en far, fordi de ikke lengre kan forsørge dem. I tillegg til økende psykiske problemer blant menn har den samfunnsskapte skammen knyttet til patriarkalsk forsørgeransvar ført til ytterligere risikofaktorer- som sterk økning i selvmord blant menn etter pandemien. Unge menn som vokser opp uten farsfigur er psykologisk sårbare. Fattigdom uten utsikter til utdanning eller arbeid forsterker en underliggende psykologisk sårbarhet- og sårbar ungdom på søken etter mening for egen avmakt er særlig mottakelige for brutale maskuline idealer og bruk av vold.

Kenyatta University

Vi hadde også møte med avdeling for filosofi og religion ved Kenyatta University i Nairobi som fortalte om hvordan radikalisering og voldelig ekstremisme hadde blitt en del av pensum i exphil/exfak, med fokus på kritisk tenkning, innovasjon og kreativitet. Universitetet har også arrangert opplæring om forebygging av voldelig ekstremisme for rundt tusen «Boda Boda»-sjåfører, på norsk drosje/MC-sjåførene (som er sentrale i personallogistikken i byen), noe som er både innovativt og imponerende.

Radikalisering og forebygging av ekstremisme i kystområdene

Radikaliseringsfaren er særlig stor i utsatte områder i kystområdene som Kwale, Kilifi, Mombasa og Lamu, der befolkningen, ifølge flere lokale organisasjoner i lang tid har vært utsatt for strukturell vold og etnisk, rasemessig og religiøs profilering. Kilifi fylke, løfter samtidig opp intergenerasjonelle konflikter knyttet til landområder som sterke sårbarhetsfaktorer for radikalisering. Fylkets geografiske nærhet til Malindi, Mtwapa og Somalia gjennom korridorene Lamu/Tana River og Garissa gjør de ekstra sårbare for innflytelse og rekruttering fra terrorgrupper.

I Mombasa møtte vi MWAP som er en muslimsk kvinnerettighetsorganisasjon og den afrikanske menneskerettighetsorganisasjonen, HAKI Afrika, i tillegg til representanter fra lokale myndigheter i Mombasa. I kystområdene handler forebygging av ekstremisme i stor grad om skolering av religiøse ledere, myndiggjøring av mødre og arbeid med bro-bygging og forsoning mellom fedre og sønner.

En stor bekymringsfull faktor er også det transnasjonale aspektet, hvor sårbare unge blir groomet til lovende jobber i Dubai og Saudi Arabia, og dessverre ender opp i ekstremisme og menneskehandel. Vi fikk også god innføring i hvordan organisasjoner jobber med forebyggende arbeid mot rus, vold og radikalisering blant en hardt belastet og prøvet ung populasjon-  og ikke minst hva de har fått til når tiltakene ble gjort på premisser som løftet mestring og alternativer til utenforskap og kriminalitet.

Vi ønsker å uttrykke vår takknemlighet til alle våre samarbeidspartnere i Kenya for gjestfrihet, engasjement og vilje til å dele kunnskap og erfaringer innen radikalisering og voldelig ekstremisme. Det samme gjelder den norske ambassade i Nairobi, for fruktbare samtaler om utfordringer med transnasjonale familieliv og voldsregimer, politiske og religiøse trender og utviklingstrekk i regionen. Dialogen har gitt oss verdifull innsikt og læring, og kan best forklares gjennom den sør-afrikanske filosofien: UBUNTU, uttrykt gjennom: “Umuntu ngumuntu ngabantu,” som betyr “Jeg er fordi vi er». Ved å styrke våre broer og transnasjonale dialog arbeider vi for å skape et mer inkluderende og humant samfunn med håp om en fremvekst av bærekraftige mottiltak til ekstremisme og psykisk uhelse.

Asante Sana & Kwaheri na tutaonana!

Elisabeth, Kjetil og Anders