Nå er det ekstra viktig å snakke sammen

Når vi ikke kan møtes som vanlig, reduseres muligheten til å avdekke, bistå, trygge og gi hjelp til barn og unge som er utsatt for vold og overgrep. Desto viktigere blir det å sette hjelpere i stand til å handle på en uro, og å ha gode samtaler med barn og unge de er bekymret for. Nå lanseres nye Snakke sammen, som gir mulighet til å øve på simulerte samtaler – enten alene eller sammen med kolleger.

Tekst: Solveig Espeland Ertresvaag, RVTS Øst

– I nye Snakke sammen, tilgjengelig på snakkemedbarn.no, senker vi terskelen for å ta simuleringen i bruk. Da vi lanserte første versjon i 2018, opplevde vi at produktet var så digitalt nyskapende at vi måtte forklare hva, hvorfor og hvordan ta det i bruk. Den siste tids utvikling har gitt en eventyrlig utvikling i brukertall, noe som er gledelig. Tidspunktet er sånn sett optimalt for en relansering, men enda viktigere er det at øvingen faktisk gir ønskede resultater. Med det mener jeg at den økte tryggheten simuleringen skal gi voksne, vil gjøre at flere barn får god hjelp. Her er det å håpe at voksne, selv i dagens krevende situasjon, setter barnas behov først, og hjelper dem som har det vanskelig. For det er viktigere enn noen gang å snakke sammen – og å tørre å snakke med barn du tenker kan ha blitt utsatt for overgrep, vold eller annen form for omsorgssvikt. Det sier Ane Heiberg Simonsen, som er nasjonal prosjektleder for Snakke sammen.

Kan vegre seg
For det er liten grunn til å anta at vold og overgrep minsker i en tid med stor usikkerhet. Tvertimot kan forekomsten øke, slik det fremkommer i denne artikkelen fra NKVTS.

– Vi vet at barn og unge normalt sett i liten grad forteller om overgrep de er utsatt for. De kan mangle kunnskap om hva som ikke er lov, frykte konsekvensene, trues eller vegre seg for å snakke om det av mange andre grunner. Unntakstilstanden vi er i, og de ekstra belastningene i allerede sårbare familier, vanskeliggjør dette antagelig enda mer.

– Derfor må vi voksne lene oss frem og vise at vi er opptatt av hvordan barna har det. Vi må handle på våre bekymringer og snakke med barna for å forstå dem best mulig. Det kan vi gjøre ved å stille åpne og utforskende spørsmål som gir barn mulighet til å formidle hvordan de har det. Noen måter vet vi vil fremme barns mulighet til å fortelle, særlig om det som er vanskelig og som de kanskje ikke har snakket med noen om før. Det krever tålmodighet og vilje til utforsking fra de voksne. Ofte er samtalene med barna det viktigste for å hjelpe barn som blir utsatt, og historiene fra barn som har prøvd å vise eller si ifra om hva de opplever uten at de har fått hjelp er for mange, poengterer Simonsen, som blant annet nevner Barneombudets rapport «Hadde vi fått hjelp tidligere, hadde alt vært annerledes».

Mulighet til å øve
Styrket hjelp til hjelperne var bakgrunnen for at fem RVTSer i fellesskap utviklet Snakke, snakkemedbarn.no. RVTSene hadde gjennom sin undervisning møtt mange ansatte i tjenester som hadde stor teoretisk kunnskap, men manglet handlingskompetanse.

–  RVTSene skal hele tiden tilstrebe å være nyttige for tjenestene, og får mange forespørsler fra små tjenestesteder. Det finnes så uendelig mange kommuner, skoler og barnehager, og det er ikke mulig å være fysisk til stede overalt. Dessuten vet vi at læringseffekten er lav ved deltagelse på kurs og foredrag – kontra det å faktisk «stå i ubehaget» og «tvinges» til å gjøre noen aktive valg. Dette er spillteknologien god på.

– Det er også en naturlig menneskelig respons å oppleve det som ubehagelig å møte vold og overgrep. Mange preges av frykt; man kan bli redd for å krenke, for å ta feil, si noe galt eller stille feil spørsmål og risikere å gjøre det verre for barnet eller ødelegge for andre tjenester. Derfor ville vi lage noe som kunne gi mulighet til å øve. For når man spiller en voksen som snakker med et barn som forteller noe som er vondt å lytte til, gjør det noe med en, forteller Heiberg Simonsen.

Føles ekte
Etter lanseringen i 2018, har det vært stor aktivitet i den nasjonale arbeidsgruppen bestående av fagfolk fra alle RVTSene. Arbeidet har blant annet bestått av pilotering i en rekke barnehager og skoler over hele landet, med systematisk innhenting av erfaringer fra brukerne underveis. Spesielt prioritert i oppstartsåret var barnehager. Kjetil Friisø Ramborg er spesialrådgiver og psykologspesialist i RVTS Øst og er ansvarlig for brukermedvirkning i Snakke. Han forteller at tilbakemeldingene fra brukerne har vært at selv om det er simulerte samtaler, føles det svært ekte.

– Mange har av naturlige grunner en høy terskel for å øve og prøve med virkelige barn. I en digital setting er det trygt å prøve og «feile», det vil si: man kan ikke gjøre «feil», man lærer gjennom alternativene og får reflektert rundt egen måte å snakke med barn på. Og kanskje det aller viktigste: Man øver på å tåle det barn og unge forteller om sine opplevelser selv om det kan gi sterke følelser, sier Ramborg. Han beskriver også et godt samarbeid med unge og voksne med egne erfaringer, deriblant erfaringskonsulenter fra Landsforeningen for barnevernsbarn.

– Deres politiske plattform vektlegger viktigheten av at voksne som jobber med barn må bli bedre til å hjelpe barn som er utsatt, og et av verktøyene de har nevnt som de kan anbefale f.eks voksne i barnevernet å bruke, er Snakke sammen. Ved RVTS setter vi stor pris på det gode samarbeidet vi har hatt, og de konstruktive tilbakemeldingene de har bidratt med. Fremover vil vi gjøre vårt for å videreutvikle dette i utviklingen av nye dialoger i simuleringen, sier Ramborg.

Det er Vilde Adolfsen i Landsforeningen for barnevernsbarn positiv til.

– For oss er det viktig at de voksne er rustet til å stå i det vanskelige barna forteller dem, og vi mener at et verktøy som Snakke sammen kan hjelpe med dette, sier Adolfsen.

God læringseffekt
Den høye aktiviteten siden lanseringen i 2018 har også dreid seg om videreutvikling av det digitale produktet. Blant annet er det utviklet nye avatarer, og alle ni er nå lett tilgjengelig via førstesiden. I den nye versjonen kan du velge hvem av dem du ønsker å snakke med – og deretter gjennomføre simulerte samtaler med barna og ungdommene, som har ulike personligheter, problematikk og trenger ulik hjelp. Grafikk og voicer er også forbedret, noe som utvider målgruppene, og styrker øvingsmulighetene. Tilbakemeldingene så langt tyder på god læringseffekt av å gjennomføre simulerte samtaler.

– Ja, vi har fått mange tilbakemeldinger på at simuleringen oppleves realistisk. Det føles vondt å ikke klare å hjelpe og frustrerende å «stå fast» i dialogen. Det tar vi som et godt tegn, for det betyr god læringseffekt, sier Ane Heiberg Simonsen. Hennes soleklare oppfordring er at dette ubehaget bør voksne tåle å utsette seg for:
– Bare når vi voksne tør å tåle ubehag, kan vi hjelpe de barna og ungdommene som faktisk lever i langt hardere virkeligheter.