Korona i det somaliske diasporamiljøet

Tekst: Elisabeth Harnes

En ikke-diskriminerende pandemi?

Somaliere er den største ikke-vestlige minoritetsgruppen i Norge og utgjør 43 637 personer*, hvorav majoriteten ankom Norge som flyktninger på slutten av 90-tallet og tidlig 2000-tall. I Bergen utgjør somaliere den tredje største innvandrergruppen. Til tross for at det har vært en økning i andel norsk-somaliere som har kommet i arbeid de siste årene, er de fortsatt én av innvandrergruppene med det laveste sysselsettingsnivået i Norge. Dette indikerer også at miljøet er sårbart for utenforskap og sosial marginalisering.

Siden 2015 har RVTS Vest hatt gleden av å samarbeide med flere somaliske organisasjoner både i Bergen og nasjonalt, blant annet med TUSMO Association i arbeidet med forebygging av negativ sosial kontroll, vold i nære relasjoner, utenforskap, radikalisering og voldelig ekstremisme. I stor grad har miljøet selv tatt initiativ rundt ulike problemstillinger og identifisert sårbarhetsfaktorer i sitt eget miljø, noe som også har vært et viktig utgangspunkt for våre samarbeidsprosjekter. Den proaktive tilnærmingen har gitt resultater og aktivert positive endringsprosesser opp mot ulike målgrupper. Allerede i 2016 utmerket TUSMO Association seg nasjonalt og ble invitert til å legge frem sitt arbeid på regjeringens nasjonale konferanse om radikalisering og voldelig ekstremisme.

Fem år etter befinner vi oss fortsatt i en global og nasjonal kontekst hvor voldelig ekstremisme er en reell trussel, hvor hatkriminaliteten øker og polarisering mellom grupperinger i samfunnet eskalerer. Samtidig har det den siste tiden utviklet seg en global pandemi som sies å ikke diskriminere i forhold til religion, etnisitet, hudfarge eller mellom fattig og rik. Offisielle tall viser likevel at 37 % av dem som fikk påvist koronasmitte i Norge uken før påsken, var innvandrere**. Tall både fra Norge og Sverige viser at somaliere er overrepresenterte i statistikken over koronasmittede, noe som har ført til mange debatter i den somaliske diasporaen globalt og nasjonalt, både i sosiale media og blant fremtredende forskere. Utover sosioøkonomisk sårbarhet, har det vært tendenser til å rette et kritisk søkelys på kulturelle og religiøse risikofaktorer.  Det har derimot vært lite snakk om den store forebyggende innsatsen som miljøet selv har mobilisert i den største dugnaden i Norge i fredstid.

Det har derimot vært lite snakk om den store forebyggende innsatsen som miljøet selv har mobilisert i den største dugnaden i Norge i fredstid.

Hvilke konsekvenser har koronapandemien hatt for det norsk-somaliske miljøet? Og hvilke tiltak har miljøet selv iverksatt for å forebygge?  For å svar på disse spørsmålene har jeg tatt en prat med Abdullahi Ibrahim som til vanlig jobber som morsmålslærer, familieveileder, er masterstudent, ICDP-trener, aktivitetskoordinator i TUSMO Association og bystyrerepresentant i Bergen kommune.

– Det er både en merkelig tid og en vanskelige periode vi er inne i. Det er naturlig at man har ulike synspunkter og oppfatninger i forhold til pandemien og hvordan man tolker retningslinjene og håndteringen fra myndighetene. Selv mener jeg at myndighetene har gjort alt de kan i sin makt for å håndtere pandemien her i Norge med de forutsetningene de har i en stresset tid. I likhet med resten av befolkningen, er de fleste i det somaliske miljøet positivt innstilt til retningslinjene.

– Samtidig kjenner enkelte på aktivering av tidligere fordommer og stigmatisering når etnisitet blir et tema i pandemi-debatten. For eksempel var det mange innad i det somaliske miljøet som reagerte da Folkehelseinstituttet gikk ut med tall på antall somaliere som var smittet. De av somalierne som har blitt rammet av pandemien og vært koronapasienter, synes at den manglende nyanseringen av årsaksfaktorer har ført til en dobbel belastning.

De av somalierne som har blitt rammet av pandemien og vært koronapasienter, synes at den manglende nyanseringen av årsaksfaktorer har ført til en dobbel belastning.

– Offentliggjøringen av etnisitet har skapt en veldig uro, og det er flere grunner til det. Jeg vil samtidig poengtere at det finnes ulike synspunkter innad i det somaliske miljøet; noen argumenterer for at det var godt å bli informert og få oversikt for å kunne støtte, hjelpe og sette inn meningsfulle og tilpassede tiltak, mens andre mener at det har forsterket fordommene og hatet som allerede finnes ovenfor somaliere i Norge. Derfor har det vært mye diskusjon i forhold til Folkehelseinstituttet’s publisering av etnisitet. Jeg spør meg: hva er egentlig hensikten bak?  Personlig synes jeg at myndighetene ikke har forklart godt nok hvorfor de publiserte de offentlige tallene knyttet til etnisitet. Jeg tror virkelig det hadde hjulpet med en forklaring, og at det hadde dempet noe av uroen og stigmatiseringen mange opplever. Samtidig kan man i etterkant si at publiseringen har gitt resultater, da det har aktivert somaliere til ytterlige handling.

Svenske aviser var tidlig ute med å publisere offentlige smittetall blant somaliere når det viste seg at 40% av de koronarelaterte dødsfallene i Stockholm-området var av somalisk opphav. Mens en svensk akuttsykepleier twitret at de fleste svensk-somaliere hadde gått i samme moské, skyldte Jihad Mohammad, styremedlem i den svensk-somaliske legeforeningen, på manglende informasjon om korona på somalisk. Hva kan være årsaksbildet? Kan det være forskjeller på somaliere i svensk og norsk kontekst i forhold til deres tilnærming til pandemien?

– Sverige har valgt en annen strategi og kommet senere i gang med tiltakene, så kan det jo tenkes at innvandrermiljøene var de siste som ble informert, spesielt de som ikke behersker godt nok svensk. Til tross for at det poengteres at det er manglede informasjon som er årsaken, må vi ikke utelukke at det kan være flere årsaker som ikke kommer fram i media. Jeg snakket for eksempel med en i Oslo som fortalte meg at han kjenner 21 personer som har fått smitten, og majoriteten av dem er taxi- og bussjåfører. De fleste smittede i det somaliske miljøet jeg kjenner til i Norge, jobber innenfor 1. linjetjenesten i samfunnskritiske yrker som helsetjenesten, renhold, buss og taxinæringen.  Det viser at det er flere årsakskilder til smitten, og at mange av somalierne faktisk er med å holde samfunnet vårt i gang. En annen viktig faktor kan være sosioøkonomiske forhold, som vi ser også pekes på som hovedårsak til de høye smittetallene blant innvandrerbefolkningen i England.

De fleste smittede i det somaliske miljøet jeg kjenner til i Norge, jobber innenfor 1. linjetjenesten i samfunnskritiske yrker som helsetjenesten, renhold, buss og taxinæringen.  Det viser at det er flere årsakskilder til smitten, og at mange av somalierne faktisk er med å holde samfunnet vårt i gang.

– Her i Bergen var vi vært pro-aktive og begynte med oversettelsesarbeid av viktig informasjon og egne tiltak før myndighetenes kom på banen. Vi var heldige som skjønte såpass tidlig at spredningen ville skje raskt når folk samlet seg i større mengder. Derfor begynte vi allerede en uke før og informere miljøet om at vi måtte forsøke å forebygge og delta i dugnaden sammen. Blant annet var imamene aktive og ga ut informasjon og veiledning rundt nasjonale retningslinjer. Selv skrev jeg en kronikk allerede den 15. mars for å poengtere viktigheten med språklig dugnad i korona-krisen. Hensikten var å fortelle hvor farlig pandemien var og at folk hadde behov for å skjønne. Men for å skjønne må folk få informasjon på sitt eget språk.

Du har vært initiativtaker i tidlig fase til flere bærekraftige tiltak som har vist seg å ha dekket et behov både i det somaliske miljøet og innvandrermiljøer for øvrig. Kan du fortelle oss litt mer om bakgrunnen, målsetningen og type tiltak som du har initiert i miljøet?  

– I starten av epidemien så jeg som sagt at det var behov for informasjon på ulike språk, som jeg også etterspurte. Noe informasjon fantes på tidspunktet, men samtidig opplevde jeg at det ikke var synlig og godt nok. Utover kronikken, så opprettet jeg facebook-gruppen: «Informasjon om koronaviruset på flere språk» som har fått flere hundre medlemmer,og hvor viktig og oppdatert informasjon om tiltak, retningslinjer, undervisningsmateriale, råd knyttet til psykisk helse, foreldreveiledning etc. blir oversatt til ulike språk av frivillige og lagt ut for deling.

– Når det gjelder det somaliske miljøet i Bergen har vi nylig opprettet en ekspertgruppe som hjelper somaliere med informasjon og veiledning på ulike temaer og fagfelt knyttet til Covid-19 på somalisk. Målsetningen er at alle skal få muligheten til å bli helhetlig ivaretatt, både de eldre, de med bakenforliggende sykdom, familier, ungdom og barn. Ekspertgruppen består av 15 frivillige ressurspersoner i miljøet med spisskompetanse på helse og sosial, skole og utdanning og religion. Hver kveld arrangerer vi en live Questions & Answer-sending på somalisk hvor det er mulig å sende inn spørsmål i forkant, som blir besvart i sendingen. Dette er åpent for alle somaliere som ønsker å delta.  Ekspertgruppen har mottatt veldig god respons fra miljøet og mange frivillige støtter og melder seg til tjeneste som frivillige.

I det somaliske miljøet i Bergen har vi nylig opprettet en ekspertgruppe som hjelper somaliere med informasjon og veiledning på ulike temaer og fagfelt knyttet til Covid-19 på somalisk. Målsetningen er at alle skal få muligheten til å bli helhetlig ivaretatt, både de eldre, de med bakenforliggende sykdom, familier, ungdom og barn. 

– De religiøse lederens rolle i dette arbeidet er også veldig viktig. Folk har ulike synspunkter og spørsmål. Noen lurer på om korona kan påvirke ens tro og ritualer. Retningslinjer i forhold til karantene kan forklares både i et religiøst perspektiv og i et helseperspektiv. Hva sier for eksempel religionen om pandemier? Vi finner jo blant annet i Hadith at profeten (Måtte Allahs fred og velsignelse være med han), sier: «Hvis du hører om en pest i et land, så ikke gå ikke inn. Hvis det skjer i land der du er, så ikke gå ut.» Dette eksempelet kan brukes i å forebygge spredning av viruset. Vi ser på det som viktig å bidra til gode kilder som gir mening for å kunne begrense spredningen, og det kan vi finne både i Hadith, Koranen og i myndighetenes anbefalinger. På denne måten opplever man å bli ivaretatt av både religion og systemet, noe vi kan se på som en helhetlig ivaretakelse.

– Siden koronapandemien skjer samtidig som fastemåneden Ramadan er det mange som har flere spørsmål knyttet til både faste og ramadan i en koronakontekst. Hvordan skal man utføre sine ritualer? Vanligvis har jo vi samlinger i moskeene, og flere lurer på hvor vi skal samles nå som den er stengt. Vi sier at i Islam er det ikke lov å utsette seg for problemer, og at en fysisk samling derfor er uaktuelt. Imamene har en veldig viktig jobb og sentral posisjon i å besvare spørsmål knyttet til hvordan man skal forholde seg til reglene. De er faglig kompetente og eksperter på Islam, samtidig er de oppdaterte og tar myndighetenes retningslinjer på alvor.

Siden koronapandemien skjer samtidig som fastemåneden Ramadan er det mange som har flere spørsmål knyttet til både faste og ramadan i en koronakontekst. Hvordan skal man utføre sine ritualer?

– Gruppen hjelper også med informasjon og rådgivning knyttet til helse-, sosial- og skolerelaterte utfordringer. Hva bør man gjøre om man sitter i karantene og ikke har muligheten til å gå ut eller handle? Denne gruppen tar ansvaret for å hjelpe de som trenger helseråd, både fysisk og psykisk. For eksempel har det vært viktig for oss veilede på hvordan man skal oppføre seg når man skal ut. Koronakrisen har også gitt store økonomiske utfordringer for mange. Type problemstillinger kan være: hvordan håndtere den endrede økonomiske situasjonen og utfordringer knyttet til lån og gjeld?  Det er viktig med god informasjon og veiledning om økonomi, permitteringer og støtteordninger for at folk kan se løsninger i en vanskelig tid.  Når det gjelder skole, er den største utfordringen å overbevise foreldrene om at det er trygt å sende barna til skolen. Det jobber vi mye med.

Mange har vært bekymret for konspirasjonsteorier og religiøse feilretninger knyttet koronapandemien.  Har dette vært et tema i det norsk-somaliske miljøet?

– Det pågår interessante diskusjoner rundt temaet. Jeg er klar over at noen har påstått at viruset ikke kan ramme muslimer. Jeg snakket nylig med en kompis om dette som undret seg over: hva tenker de egentlig med?  Smitten sprer jo seg gjennom luft, og alle muslimer puster jo. Korona kan derfor ramme alle, noe vi opplyser om. Mange av somaliere som har dødd av korona, er nettopp muslimer. Derfor kan man ikke argumentere med at muslimer har en særskilt åndelig beskyttelse mot viruset. Våre imamer og religiøse ledere har derfor en veldig viktig oppgave med å gi gode, kunnskapsbaserte svar på religiøse spørsmål.  Samtidig er det viktig å understreke at konspirasjonsteorier knyttet til koronaviruset finnes i alle samfunn og er ikke forbeholdt muslimer.

Jeg har fått med meg at Bergen Moské også har produsert videosnutter av imamene som informerer om korona på ulike språk, blant annet Imam Abdi-Ladif som informerer på somalisk.  Hvorfor har dere gjort det?

– Det stemmer, det er viktig for oss å gi informasjon om retningslinjer fra ressurspersoner i det muslimske miljøet som har innflytelse og i en ramme som gir mening.

Har du noen gode råd vi kan ta med oss videre i denne tiden?

– Jeg tenker at denne pandemien lærer oss mye om oss selv og hvor sårbare vi er som mennesker. Vi trenger å tenke hvor betydningsfulle vi er i forhold til hverandre. Uansett hvilke ressurser vi besitter, så har vi alle noe å bidra med. Om du holder deg hjemme så kan du ha reddet ditt eget liv og andres liv. Vi må reflektere over fasen vi befinner oss i og lære av den sammen. Vi trenger å spørre oss selv hvilke samfunn ønsker vi å være; et «oss», eller et «vi» og «dem»?

* Tall hentet fra Wikipedia.
** Tall hentet fra Folkehelseinstituttet