Tekst: Øystein Rygg Hånæs, NKVTS
Illustrasjon: NKVTS

Ni år etter den første nasjonale omfangsstudien av vold og overgrep i Norge, viser en ny omfangsstudie fra NKVTS høy forekomst av alvorlig fysisk vold, partnervold og seksuelle overgrep.

Én av fem norske kvinner rapporterer å ha blitt voldtatt minst én gang, og halvparten av norske menn oppgir å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold.

– Omfanget av alvorlige typer vold og overgrep er høyt, og det er høyere enn vi hadde forventet og håpet på. Studien viser at vi fortsatt har en lang vei å gå med forebyggende virksomhet før samfunnet er trygt for alle, sier Maria Teresa Grønning Dale, forsker ved NKVTS og prosjektleder for studien av omfanget av vold og overgrep i Norge i 2023.

Studien er gjennomført av NKVTS på oppdrag fra Justis- og beredskapsdepartementet og er basert på egenrapportering fra et landsrepresentativt utvalg på 4300 personer. Utvalget besto av 2100 kvinner, 2195 menn og 4 ikke binære personer i alderen 18-74.

Se seminar om rapportens funn på NKVTS TV

Kvinner særlig utsatt for voldtekt og seksuelle overgrep

Samtidig som en stor andel av både kvinner og menn er utsatt for vold og overgrep, viser studien klare kjønnsforskjeller.

– Kvinner er mer utsatt for gjentatt vold, vold i nære relasjoner og seksuelle overgrep. Menn er mer utsatt for enkelttilfeller av alvorlig fysisk vold der de ikke kjenner utøveren fra før, sier Dale.

14 % av kvinnene i studien har opplevd voldtekt ved makt og tvang minst én gang. Hele én av fem kvinner har opplevd voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt, det vil si seksuell omgang der man ikke er i stand til å motsette seg handlingen på grunn av rus eller fordi man sover. Tilsvarende tall for menn er 3 %.

– Halvparten av kvinnene som var voldtatt, hadde blitt voldtatt før de fylte 18. Om lag halvparten hadde opplevd mer enn én voldtekt, og overgriperen var som regel kjent av offeret; ofte en partner, ekspartner eller venn, sier Helene Flood Aakvaag, NKVTS-forsker og en av redaktørene bak rapporten fra studien.

Flest menn utøver og blir utsatt for alvorlig fysisk vold

Nesten 40 % av deltakerne i studien oppga å ha vært utsatt for alvorlig fysisk vold. Alvorlig fysisk vold er definert som å bli slått med knyttneve eller hard gjenstand, sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på andre måter.

Langt flere menn (46 %) enn kvinner (29 %) hadde vært utsatt for alvorlig fysisk vold, men langt flere kvinner ble utsatt for gjentatte tilfeller av denne voldstypen. Studien viser at de fleste som utøver alvorlig fysisk vold, er menn, og at tre av fire menn som hadde opplevd alvorlig fysisk vold, ikke kjente utøveren fra før.

Kvinner mest utsatt for partnervold

Kvinner opplever mye oftere enn menn alvorlig fysisk vold fra kjæreste, partner eller ekspartner. Én av ti kvinner har vært utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, og én av tjue er voldtatt av partner med makt eller tvang. Halvparten av kvinnene som var utsatt for alvorlig fysisk vold fra partner, hadde også opplevd partnervoldtekt.

– Vi ser dessverre at mange kvinner er utsatt for gjentatte overgrep på en arena som i utgangspunktet skal være trygg, og der omverdenen har lite innsyn. Kjønnsforskjellene som er avdekket i studien understøtter at vold mot kvinner utgjør et likestillingsproblem, sier Aakvaag.

Økt rapportering av alvorlig vold

Studien i 2023 er i stor grad utført på samme måte som i 2014 for å kunne gi sammenlignbare tall. Det er benyttet de samme direkte og konkrete spørsmålene om erfaringer med vold og overgrep i barndom og voksen alder.

Det rapporterte omfanget av noen former for vold, særlig mot kvinner og unge, øker fra 2014 til 2023. Vesentlig flere kvinner oppga å ha blitt voldtatt eller utsatt for alvorlig fysisk vold i 2023, og i aldersgruppen 18-29 rapporterte kvinner mer enn dobbelt så høy forekomst av voldtekt (19 %) som i 2014 (8 %).

– Vi kan likevel ikke fastslå om økningen i forekomsttall representerer en reell økning, en midlertidig økning eller økt grad av rapportering fra respondentene, sier Dale.

Vold er et folkehelseproblem

Forskerne har sett på sammenhengen mellom vold og psykisk helse, og funnene er tydelige: De som hadde opplevd vold, hadde høyere nivå av angst, depresjon og posttraumatisk stress.

– Det var også en klar sammenheng mellom å ha opplevd gjentatt vold – og ulike former for vold – og omfanget av symptomer på psykisk uhelse. Det viser at forekomsten av vold og overgrep i Norge i dag utgjør et reelt folkehelseproblem, sier Dale.

De fleste anmelder ikke

Politiet hadde kjennskap til volden hos kun én av fem voldtektsutsatte og hos om lag en tredjedel av utsatte for alvorlig fysisk vold. Kun 4 % av dem som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep eller krenkelser, fortalte at saken kom for retten og at gjerningspersonen ble dømt.

– Det kan jo tyde på at det ikke blir iverksatt straffeforfølgelse med mindre det er svært sannsynlig at bevisene holder. Det er ellers er et stort problem at mange alvorlige saker ikke blir anmeldt. Det betyr at politiet i mange tilfeller ikke får anledning til å vurdere om en sak skal etterforskes, sier Aakvaag.

Forskerne har undersøkt hva som utgjør barrierene mot å anmelde, og fant betydelige kjønnsforskjeller:

– Menn lar være å anmelde fordi de ikke opplever volden som alvorlig nok, kvinner fordi de kjenner på skyld og skam og fordi de er redde for at en anmeldelse vil skape problemer i for eksempel et parforhold, sier Dale.

Nettet en ny arena for overgrep

Omfangsstudien i 2023 omfatter to former for vold som ikke var del av undersøkelsen i 2014: Digitale seksuelle krenkelser og vold mot dyr.

– Teknologiutviklingen har skapt nye arenaer for overgrep. Vold og seksuelle overgrep ved bruk av digitale medier kan blant annet omfatte at noen blir filmet eller tatt bilde av mot sin vilje under seksuelle handlinger, og deling eller trusler om deling av slikt materiale på nettet, forklarer Dale.

Sammenliknet med andre voldsformer, var omfanget av digitale seksuelle trusler ikke spesielt høyt – én av tjue rapporterte å være rammet.

– Dette tror vi har sammenheng med at de digitale arenaene fortsatt er forholdsvis nye. Likevel ser vi allerede at mønstre fra andre voldsformer gjentar seg også på nett. De alvorligste formene rammer kvinner, overlappen med andre voldsformer er relativt stor, og utøver er i stor grad kjæreste, partner eller ekspartner. Det er viktig å overvåke utviklingen her, når stadig mer av hverdagslivet flyttes over på nett. Nettet er en lett tilgjengelig arena med potensial til å ramme mange, og våre funn tyder på at det er en ny arena for overgrep for de som er sårbare fra før, sier Aakvaag.

Tidligere forskning har indikert en sammenheng mellom vold mot kjæledyr og annen voldsutøvelse. Respondentene ble derfor spurt om noen i husholdningen med vilje hadde skadet et kjæledyr. Forekomsten var lav – 3 % – men av de som hadde sett noen utøve vold mot familiedyr, hadde to tredjedeler selv vært utsatt for alvorlig fysisk vold, voldtekt ved makt og tvang eller sovevoldtekt.

Sammenheng mellom vold og levekår

NKVTS-studien viser at alvorlige former for vold og overgrep forekommer hyppigere blant dem som er skilt eller separert, har lavere utdanning og dårligere råd enn befolkingen for øvrig.

– At personer med levekårsutfordringer er mer utsatt for vold og overgrep, er et viktig signal om at tiltak for å redusere ulikheter i samfunnet, også kan redusere omfanget av vold. Funnene våre viser tydelig at vold er et komplekst problem der det ikke finnes noen quick fix. Forebygging av vold krever tverrsektorielt samarbeid over tid, sier Aakvaag.

– Gjennom studien har vi nå dokumentert forekomsten av vold og overgrep grundig og identifisert sårbare grupper med behov for beskyttelse. Beslutningstakere bør prioritere tiltak som kan redusere vold mot kvinner, mot unge og mot mennesker med levekårsutfordringer. Og siden gjentakelsesfaren er så stor, er det også avgjørende viktig å sette inn tiltak for å forebygge vold der vold allerede har skjedd, sier Dale.

Kartla vold blant innvandrere

Det var et ønske fra Justis- og beredskapsdepartementet at forskerne skulle undersøke vold blant innvandrerbefolkningen i Norge. Det ble derfor trukket et eget utvalg av personer der begge foreldrene var født utenfor Skandinavia. Totalt 429 menn og 373 kvinner deltok i denne undersøkelsen, som hadde vesentlig lavere svarprosent enn hovedundersøkelsen.

– Tidligere forskning har vist klare forskjeller mellom innvandrerbefolkningen og befolkningen for øvrig når det gjelder utdanning, sysselsetting og sosioøkonomiske forhold, men utvalget vårt var svært likt hovedutvalget på disse parameterne. Det gjenspeiles i den rapporterte forekomsten av vold og overgrep blant innvandrerne, som var tilnærmet lik den i hovedutvalget. Selv om vi antar at utvalget ikke er representativt for innvandrerbefolkningen som helhet, er dette interessant fordi det peker mot en tydelig sammenheng mellom sosioøkonomiske forhold og omfanget av vold, sier Dale.