For deg som jobber i skolehelsetjenesten

Denne siden er under utvikling.

Mange norske skoler mangler verktøy for å håndtere barn og unge med risiko for psykisk uhelse, deriblant selvskading og selvmordsatferd.

Barn og ungdom kan ha vansker med å sette ord på utfordringer de står oppe i. Fysisk og psykiske plager henger ofte sammen. Psykiske plager kan komme til uttrykk som fysiske «vondter».

Skolehelsetjenesten er barnas egen lavterskel helsetjeneste.

Lovendring gir skolen plikt til samarbeid

Stortinget har vedtatt endringer i opplæringsloven og friskoleloven. Skolen får en lovfestet plikt til å samarbeide med kommunale tjenestetilbydere om flerfaglig vurdering og oppfølging av elever med særskilte vansker.

Kommunale tjenestetilbydere er blant andre skolehelsetjenesten.

Lovvedtak 57 (2017–2018)
Kildedok: Innst. 290 L (2017–2018), jf. Prop 52 L (2017–2018)
Ny § 15-8 skal lyde:

§ 15-8. Samarbeid med kommunale tjenester

Skolen skal samarbeide med relevante kommunale tjenester om vurdering og oppfølging av barn og unge med helsemessige, personlige, sosiale eller emosjonelle vansker.

Når det er nødvendig og forholdsmessig for å vareta ansvaret etter første ledd, kan de samarbeidende tjenestene behandle personopplysninger, inkludert særlige kategorier av personopplysninger og opplysninger om straffbare forhold.

Selvskading kontra selvmord

Selvskading blant unge er som regel ikke en del av en selvmordsprosess:

• SELVSKADING er for å dempe vonde følelser / føle seg bedre

• SELVMORD er for å stanse enhver form for følelse

• Bør skilles i utredning og behandling

Selvskading ender noen ganger med selvmord

• Selvskading som «øvelse» til selvmord

• Selvskading som ender med selvmord ved et uhell

• Selvskading som parallell prosess til selvmordsprosess

Forholdet selvmord /-forsøk /selvskadere: 1/12/200

Risikofaktorer for selvskading

• Overgrepshistorie

• Seksuelle overgrep

• Vold i hjemmet

• Mobbing

• Kaotiske, overveldende negative følelser

• Svak evne til å snakke om egne følelser

• Lav terskel for krenkelse

• Rik tilgang på modeller

• Søsken / venner som skader seg selv

• Har søkt opp materiale på nettet

• Dårlig tilgang på voksne og venner som er gode til å snakke om vanskelige ting

Hvilke formål tjener og opprettholder selvskadingen?

• Mestring og overlevelse

• Regulere følelsen av angst og indre uutholdelig spenning

• Regulere sinne

• Fokus på fysisk smerte

• Rettet mot selvet

• Øker følelsen av kontroll og autonomi

• Gir følelse av å leve, virkelighet

• Egenomsorg

• Selvforakt

• Straff

• Renselse og regulering

• Rettet mot andre

• Kommunikasjon

• Straffe andre

Serotonin

Kliniske studier har vist at serotonin-omsetningen i hjernen er lavere hos selvskadere

• Også hos voldskriminelle – uklare sammenhenger

• Eksperimentelle studier med medikamenter gir spennende resultat

• ennå ikke praktisk anvendelig (ref.)

Smertetoleranse

• Å utsette kroppen for smerteopplevelser kan utvikle toleranse

• Lett selvskading kan i begynnelsen gi lindring av uutholdelige følelser i flere timer

• Etter hvert må det mer og mer alvorlig selvskading til for å oppnå samme lindring

• Dette er en av grunnene til at noen ganger kan selvmord føre til livstruende skader / selvmord

•

Hvordan møte den som selvskader?

• Respekt (det er en lidelse – der er ikke «villet»)

• Ta den følelsesmessige smerten på alvor

• Ikke fokusere for mye på skadene

• Fokusere mer på hvorfor (utbyttet)

• Validere (DBT)

Hvorfor er selvskadere utfordrende å hjelpe ?

• De sliter med å kunne snakke om følelser

• – men dette er jo hjelpernes vanligste strategi for å hjelpe …!?

• Skam gjør at den unge ikke vil fortelle

• Frykt for nye krenkelser gjør at den unge vegrer seg mot å forholde seg til hjelperen

• Når hjelperen ikke forstår eller føler seg avvist kan nye krenkelser lett skje

Hjelper som modell for regulering:

Kan gi ”korrigerende emosjonell erfaring”

• Egne reaksjoner på kritikk

• Fortelle om egne feil

• Snakke om forhold som pas. har opplevd som krenkende

Metaforer som viser at feil ikke gjør en uelskbar.

playsinline=”yes”]