Barn og unge med potensial!

Theo (14) sender bilder av sin erigerte penis til jentene i klassen. Markus (10) slår og sparker når han blir sint. Vilde (13) har blødende kutt på armen når hun kommer på skolen, og hun nasker i butikk.

Fra risikofokus til styrkebasert tilnærming

Tradisjonelt har forskning på barn og unge primært fokusert på risikofaktorer knyttet til skadelig atferd, snarere enn på beskyttende faktorer. I dag vet vi at det å identifisere og styrke beskyttende faktorer er en effektiv måte å håndtere risiko på. En styrkebasert tilnærming i arbeidet med barn og unge er derfor meningsfull og har vist seg å ha mange positive effekter.

For å hjelpe barn og unge i risiko må vi få de med på laget og jobbe på måter som fungerer. Og hva er det vi vet at fungerer? Først og fremst må vi være nysgjerrige på hva den skadelige atferden er et uttrykk for – hva som ligger bak. Dette er ikke for å unnskylde, bortforklare eller «sy puter under armene» på uoppdragne unge med dårlige holdninger. Det handler heller om å ta et valg om å se atferden som meningsfull i en kontekst vi enda ikke har forstått. Mest sannsynlig er atferden et forsøk på å løse et problem og sikre grunnleggende behov. Da er det ikke tilstrekkelig å begrense seg til kun å stoppe atferden.

Hva ligger bak den skadelige atferden?

Den styrkebaserte tilnærmingen er ikke en metode, men heller en underliggende forståelse som kan veilede oss i hva vi skal legge vekt på i oppfølgingen av barn og unge. Powell (2018) beskriver denne tilnærmingen som det å identifisere, etablere og utvikle styrker og ressurser hos barn og unge, i familien og i samfunnet rundt dem. Ethvert tiltak som vektlegger styrker snarere enn problemer kan faktisk sies å være styrkebasert.

A strengths-based approach focuses on the identification, creation, and reinforcement of strengths and resources within individuals, their family, and their community.

Kevin M. Powell

Styrkebasert tilnærming: En veiledende forståelse

Denne tilnærmingen bygger på teorier, metoder og forskning om kraften i å rette fokus mot det man ønsker å oppnå heller enn det som er feil. Gode grunner til at en styrkebasert tilnærming er viktig i arbeid med barn og unge i risiko er at den:

• Skaper et miljø som er psykologisk trygt og prososialt, og som legger til rette for mestring.
• Fremmer positive relasjoner mellom den unge og betydningsfulle voksne.
• Stimulerer den unges motivasjon, håp og samarbeidsevne.
• Gir retning for hva de skal gjøre, heller enn hva de skal stoppe å gjøre.
• Erkjenner mangfold, at unge er ulike, og viktigheten av å tilpasse individuelt.
• Fremmer løsningsfokus, mestring og optimisme også hos hjelpere.
• Er solid forankret i forskning og erfaring.

Du som leser dette kan med rette tenke at «dette er jo ikke noe nytt, her slås det inn åpne dører». Ja, det er på mange måter sant. Vi vet at styrkebasert tilnærming er populær hos hjelpere i ulike tjenester. Det å bygge gode liv ligger til grunn for mye av oppfølgingen også når det kommer til seksuelle overgrep og utøverperspektivet. «Good Lives Model» satte fokus på å arbeide for å få på plass ferdigheter, verdier, holdninger og ressurser som kreves for å leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Et liv som ikke innebærer å påføre andre skade.

The Good Lives Model is about helping individuals to lead better, more fulfilling lives, rather than simply stopping them from doing bad things

Tony Ward

Dette er viktig. For at innsatsen vår skal bære frukter kreves det ungdommen selv er motivert og engasjert. Hvis man bruker baking av en kake som bilde på endringsarbeidet, er ikke ungdommens motivasjon og engasjement «kakepynten», men en hovedingrediens! Motivasjonen må komme innenfra, og da må det skapes en forbindelse til det den unge ønsker å oppnå i livet.

Bidrar til en velfylt «verktøykasse»

Dette er ikke et nytt perspektiv, likevel er mange tjenestetilbud bygget rundt modeller som fokuserer på det som er feil, som gir risiko, sårbarhet og sykdom. I vår kontakt med tjenestene ser vi at spørsmålet ofte handler om hvilken tjeneste som har ansvar for og kompetanse til å løse problemet. Det viktigste spørsmålet vil etter vår mening være: hvordan kan jeg og min tjeneste virke positivt inn på den unges videre utvikling og fungering? For i dette perspektivet kan ALLE bidra. En styrkebasert tilnærming bidrar til en velfylt «verktøykasse» med inspirasjon fra flere ulike tradisjoner og retninger.

Den styrkebaserte tilnærmingen kan forme og samle innsats på flere arenaer. Barn og unge i risiko har ofte kontakt med mange systemer samtidig, som for eksempel skole, barnevern, psykisk helsevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjeneste, og noen ganger også kriminalomsorg og politi. Innsats fra flere hold kan gi muligheter for positiv endring; likevel er det forskning som tilsier at flere involverte tjenester, paradoksalt nok, kan øke risikoen for sårbare unge, snarere enn å redusere den.

Samarbeid og felles mål på tvers av tjenester

Helt avgjørende for å sikre at tjenestene får positiv effekt, og at «flere hjelpere er bedre», er at tjenestene arbeider mot et felles mål om å fremme positive ressurser hos og rundt de unge. Vi kan velge å se dem som «unge med potensial» heller enn bare «unge i risiko», fordi de faktisk har mulighet til å utvikle seg til friske, veltilpassede voksne.

Dette er viktig ikke bare for å beskytte andre mot overgrep eller forbedre livskvaliteten for det barnet eller ungdommen vi har foran oss her og nå. Det er også viktig for å stoppe en negativ og uønsket generasjonsarv.

Styrkebasert tilnærming: En internasjonal og nasjonal revitalisering

Styrkebasert tilnærming har dype røtter og har forgreininger bl.a. til Martin Seligman, positiv psykologi, troen på egen mestringsevne, Albert Bandura, samt humanistisk psykologi, narrative tradisjoner og løsningsfokuserte tilnærminger. Vi ser en revitalisering av fagfokuset, både internasjonalt og i Norge, noe vi er glade for. Styrkebaserte tilnærminger hadde en fremtredende plass på fjorårets ATSA-konferanse (Association for the Treatment & Prevention of Sexual Abuse) i Denver, Colorado. Ryktene sier at også neste Våre Barn-konferanse i Trondheim i juni 2025 vil ha styrkebaserte tilnærminger på programmet, med selveste Kevin Powell som hovedtaler. I mellomtiden er du velkommen til å delta på neste SSA-frokostwebinar fredag 5. november, som har styrkebastert tilnærming som tema.

Curing the negatives does not produce the positives.

Martin E.P. Seligman

Tekst: Mette E. Garmannslund og Steinar Hvål, RVTS Vest.

Referanser:

• Andrews, D.A., Bonta, J., & Wormith, J. S. (2011). The Risk-Nees Responsivity (RNR) Model. Does Adding the Good Lives Model Contribute to Effective Crime Prevention? Criminal Justice and Behaviour, Vol. 38 No. 7, 735-755.
• Coupland, B.A. & Olver, M.E. (2020). Assessing Protective Factors in Treated Violent Offenders: Associations With Recidivism Reduction and Positive Community Outcomes. Psychological Assessment, Vol. 32, No. 5, 493-508
• Klein, V., Rettenberger, M., Yoon, D. Köhler, N. & Briken, P. (2015). Protective Factors and Recidivism in Accused Juveniles Who Sexually Offend. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, Vol. 27 (1) 71-90
• Masten, A.S. & Barnes, A.J. (2018). Resilience in Children: Developmental Perspectives. Children (Basel). Jul; 5(7):98
• McGrath, R.J., Cumming, G.F., Burchard, B.L., Zeoli, S. & Ellerby, L. (2010). Current Practices and Emerging Trends in Sexual Abuser Management: The Safer Society 2009 North American Survey. Brandon, VT: Safer Society Press.
• Powell, K.M., Rahm-Knigge, R.L. & Conner, B.T (2021). Resilience Protective Factors Checklist (RPFC): Buffering Childhood Adversity and Promoting Positive Outcomes. Psychol Rep Aug: 124 (4), 1437-1461
• Powell, K.M. (2018). The Importance of a Strenghts-Based Approach in Sex Offence-Specific Services.  
• Powell, K.M. (2015). A strengths-Based Approach for intervention with At-Risk Youth. Research Press.
• Sanders, J. et al. (2015). The Role of Positive Youth Development Practices in Buidling Resilience and Enhancing Well-Being for At-Risk Youth. 
• Seligman, M.E.P. (1990). Learned Optimism: How to Change Your Mind and Your Life
• Whitehead, P.R., Ward, T. & Collie, R.M. (2007). Time for a change: Applying the Good Lives Model of Rehabilitation to a High-Risk Violent Offender. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology.
• Worling, J.R. & Minske, P. (2024). Protective + Risk Observations For Eliminating Sexual Offense Recidivism (PROFESOR): rationale for development and an initial investigation of reliability, Journal of Sexual Aggression

Andre ressurser:

seksuellatferd.no