Bakgrunn

Det har vært en pandemi over flere år. I tillegg er det krig i Europa. Krig, katastrofer og traumatiske hendelser kan resultere i både akutte og langsiktige psykologiske utfordringer.  

Flere rapporter peker på at mange vil oppleve perioder med økte psykiske plager − som angst og depresjon − etter langvarig stress og bekymring i forbindelse med covid 19-pandemien. Det er sannsynlig at slike plager vil være mer utbredt blant sårbare grupper og at de forverres jo lenger krisen varer. Symptomer som utmattelse, slapphet etter anstrengelser, vansker med hukommelse og konsentrasjon, kan vedvare i lang tid. Fagpersoner i tjenester som hadde et særlig ansvar under pandemien, må derfor ivaretas og få psykososial oppfølging.  

Økt press 

Det har vært stort press på primærhelsetjenestene (fastleger og psykososiale kriseteam i kommunene) og frivillige tilbud (Røde Kors, Redd Barna) og etter hvert et større press på spesialisthelsetjenestene (akutt-, intensiv- og psykisk helse).  

Forskning viser at ansatte opplever det svært belastende og at mange har sterke psykiske reaksjoner. Type reaksjoner kan variere relatert til forskjellige arbeidssituasjoner, alt fra kritiske og dramatiske hendelser til langvarig stress og krevende belastninger.  

Hva kan vi gjøre? 

En rekke tiltak kan forebygge eller dempe slike tilstander; Trygt arbeidsmiljø, kollegastøtte, god ledelse og veiledning. Det er også viktig å ivareta seg selv. 

For å møte noen av disse utfordringene har vi utviklet nettsiden Hjelp til hjelperen. Her finnes informasjon om tiltak som hjelper mot fatigue (+ Prat), belastende hendelser (Debrifing og defusing), samt kurstilbud og øvelser som handler om hvordan vi kan støtte og styrke hverandre i en travel hverdag (Hvordan bli gruppeveileder og Leirbålet).  

Kunnskapsgrunnlag

Vi har tatt utgangspunkt i forskning som er gjort på ettervirkninger av pandemien. Hver underside har referanseliste.

I tekster og filmer på nettsiden, har vi gjennomgått aktuell forskning og litteratur på tema som anerkjennende intervju, stress, utbrenthet og fatigue. Vi har også bygd på erfaringer med veiledning og debriefing av grupper i spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten som har kommet med innspill til behov og innhold. Noe av innholdet har vært pilotert med en gruppe ledere og rådgivere fra Bergen kommune.

Kompetansesentre i vest – hvem gjør hva? 

Etter pandemien uttrykte tjenestene behov for tydeligere og bedre oversikt over hva kompetansesentrene kunne tilby hver for seg og sammen. Se informasjonsfilmene som synliggjør våre tilbud og gjør det enklere å ta kontakt med oss.