Noen risikofaktorer man bør være oppmerksom på ved debriefing: 

1. Re-traumatisering:

Hvis hendelsen som debriefes potensielt var traumatisk, kan debriefingen potensielt utløse en re-traumatiserende respons hos noen deltakere. Det er viktig å være oppmerksom på denne risikoen og sørge for at alle deltakerne føler seg trygge og støttet under hele debriefingsprosessen.

2. Stigma:

Noen deltakere ønsker ikke å dele sine erfaringer eller følelser på grunn av stigma eller frykt for negative konsekvenser. Det er viktig å etablere tillit og trygghet, samt å understreke at det er frivillig å delta i debriefingen og at deltakelse ikke vil ha noen negative konsekvenser.

3. Konflikt:

Hvis debriefingen involverer en gruppe mennesker som har ulike oppfatninger eller følelser om hendelsen, kan det oppstå konflikter eller misforståelser. Det er viktig å sørge for at debriefingen er strukturert og moderert på en måte som fremmer respektfull og produktiv kommunikasjon.

4. Overfokus:

Debriefing kan noen ganger føre til at deltakerne blir for opptatt av detaljene i hendelsen og kan miste fokus på å lære av erfaringene og identifisere måter å forbedre fremtidig ytelse. Det er viktig å ha en klar struktur og mål for debriefingen, og å veilede diskusjonen mot konstruktiv læring.

5. Manglende oppfølging:

Hvis debriefingen ikke etterfølges av handling eller implementering av læringen, kan debriefingen bli forgjeves. Det er viktig å utarbeide en handlingsplan og sørge for at deltakerne er klar over hva som forventes av dem etter debriefingen.

Debriefing har vært kritisert for å forstyrre den naturlige helingsprossessen etter en katastrofe eller traumatisk hendelse. Dette kan skyldes flere faktorer:

1. For tidlig debriefing 

For tidlig debriefing kan bringe tilbake følelsene og opplevelsene for tidlig. I slike tilfeller kan det være bedre å vente en stund og la de involverte få tid til å bearbeide opplevelsene på egen hånd før debriefing.

2. For dyptgående debrifing 

For dyptgående debrifing kan forstyrre den naturlige helingsprosessen og øke risikoen for retraumatisering. I slike tilfeller kan det være bedre å ha en mer overfladisk debriefing, eller å velge en annen form for bearbeidelse, som for eksempel individuell terapi.

3. Utilstrekkelig opplæring

Det er viktig at personen som gjennomfører debriefingen har tilstrekkelig opplæring eller tilstrekkelig erfaring i å jobbe med mennesker som har opplevd traumer. Den naturlige helingsprosessen kan ellers bli forstyrret og det kan skapes forvirring eller unødig fokus på bestemte hendelser eller følelser.

4. Utilstrekkelig oppfølging

Utilstrekkelig oppfølging etter debriefingen kan forstyrre den naturlige helingsprosessen ved å etterlate deltakerne med følelsen av at de ikke har fått den støtten de trenger. Det er viktig å sørge for at deltakerne har tilgang til videre støtte og oppfølging.

5. Utilstrekkelig tilpasning

Utilstrekkelig tilpasning av deltakernes individuelle behov eller til deres kulturelle bakgrunn kan forstyrre den naturlige helingsprosessen ved å skape en følelse av avstand eller misforståelse. Det er viktig å tilpasse debriefingen til deltakernes individuelle behov og kulturelle bakgrunn for å sikre at den er så effektiv og støttende som mulig.