Mentalisering, trigger og stressredukjson
Mulighetene jeg får gjennom å være bevisst på mentalisering, triggere og stressreduksjon
Målsetning:
- Trygghet: Bli trygg på mentalisering, triggere og stressreduksjon.
- Bevissthet: Bli mer bevisst min egen rolle og hvordan jeg reagerer
- Forstå: Kjenne at jeg evner å forstå barnet innenfra og meg selv utenfra.
- Praksis: Erfare at når jeg forandrer mine reaksjoner, kan barnet kjenne seg tryggere og de sterke reaksjonene kan avta.
Velkommen v/leder 3 min.
Innhold:
Kunnskap om mentalisering kan gi støtte til virksomme måter å både forstå og regulere barn på som gjør at de opplever seg trygge midt i det som oppleves utrygt eller vanskelig.
Kunnskap om triggere og stress kan hjelpe oss i å ta trygge valg i møte med barn som utfordrer oss med sine sterke reaksjoner.
A: Fagfilm, 5 min.
Tema: Mentalisering
Mentalisering handler om å klare å se bak adferden til barnet, å se og forstå hen innenfra. Mentalisering handler også om å klare å se seg selv så godt innenfra at jeg kan se meg selv utenfra.
Julie F. Andreassen, spesialkonsulent ved RVTS Vest.
Refleksjonsspørsmål individuelt, 3 min.
Reflekter over følgende spørsmål i møte med barn som utfordrer deg:
- Hva skjer med deg når du skal prøve å se barn innenfra?
- Hva skjer med deg når du prøver å se deg selv utenfra?
- Hva skjer med deg når du prøver å ta inn de andre barnas opplevelser i situasjonen?
Lærende fellesskap. Drøfting i gruppe på 5 stk. 30 min.
- Hvordan kan mentalisering anvendes av ansatte i barnehagen, for å forstå barns uro?
Åpen refleksjon – skriv ned 3 måter dere tenker dere kan anvende mentalisering på i hverdagen.
Den med kortest hår leder – den med lengst hår passer tiden og at alle får ordet.
3 min. opp og strekk på kroppen
Fagfilm, 7,5 min.
Tema: Trigger- og stressreduksjon
Innholdet i neste fagfilm handler om at barn blir påvirket av sanseinntrykk som kan oppleves som triggere og stress. Den handler om at bevissthet rundt universelle triggere hjelper oss voksne å tenke i forkant og å være forberedt FØR barnet reagerer. Det kan være stress-reduserende for barnet. Dette kan vi øve på!
Dag Ø. Nordanger, Dr.psychol./psykologspesialist, RVTS Vest.
Refleksjonsspørsmål individuelt 3 min.
- Hva tenker du om at barn blir påvirket av sanseinntrykk, inkludert at de også blir påvirket av deg?
- Hva gjør det med deg å erkjenne denne kunnskapen?
- Gutt 3 år
- Jente 5 år
A. Øvelse til fagfilm om trigger og stressreduksjon – fra en småbarnsavdeling
3 stk sammen, fordel roller. En observerer. I løpet av 30 minutt skal alle 3 ha alle 3 roller.
På småbarnsavdelingen, situasjon 1:
Sofia 2 år springer rundt på avdelingen, mens voksen Nils har sangstund. Voksen Berit sitter ved i ringen med barna, snur seg dit Sofia er og sier: Sofia ikke spring nå.
Sofia springer videre.
Voksen Berit roper mot Sofia, kom Sofia, nå skal du sitte her å synge med oss!
Sofia springer videre.
På småbarnsavdelingen, situasjon 2. Vi møter Sofia på en annen måte:
Sofia 2 år springer rundt på avdelingen, mens voksen Nils har sangstund. Voksen Berit sitter i ringen med barna og observerer Sofia.
Voksen Berit reiser seg og går rolig bort til Sofia og setter seg ned mens hun tar armen rundt Sofia. “Du er god til å springe Sofia! Jeg ser at du koser deg”. Berit er rolig, holder armen rundt Sofia og smiler. “Nå skal vi synge fiskesangen Sofia, kom så skal vi gjøre det sammen”.
Berit holder Sofia i hånden og de går sammen bort til sangstunden, Berit tar Sofia på fanget.
__________________________________________________________
Her gjør Berit mange ulike valg i møte med Sofia der hun ser henne innenfra og seg selv utenfra og der hun reduserer stress og hjelper barnet fysisk med regulering:
- Observere
- Reiser seg og går bort til Sofia
- Setter seg ned
- Holder rundt Sofia
- Smiler
- Anerkjenner/validerer
- Beholder roen
- Holder Sofia i hånden
- Går sammen til samlingen
- Tar Sofia på fanget
Hva skjer når vi forandrer vår respons? Hvordan var det å være den voksne? Hvordan var det å være Sofia?
B. Øvelse til fagfilm om trigger og stressreduksjon – tatt fra en storbarns-avdeling
3 stk sammen, fordel roller. En observerer. I løpet av 30 minutt skal alle 3 ha alle 3 rollene.
Utelek-situasjon 1:
Den voksne:
Aman 5 år sitter i sandkassen sammen med Olav 4 år. Plutselig ser den voksne at Aman slår Olav med spaden.
Den voksne står ved huskestativet 5 meter unna: Aman, slutt å slå Olav!
Aman slår en gang til
Den voksne: Går mot Aman, står over Aman og sier med streng stemme: Slutt sier jeg. Du har ikke lov å slå!
Aman: Olav tok lastebilen!
Den voksne: Du har ikke lov å slå uansett!
Aman: tar spaden og slår den mot den voksne.
Utelek-situasjon 2. Vi møter barnet på en annen måte:
Aman 5 år sitter i sandkassen sammen med Olav 4 år. Plutselig ser den voksne at Aman slår Olav med spaden.
Den voksne står ved huskestativet 5 meter unna. Han går mot sandkassen mens han observerer barna. Han setter seg på huk ved siden av Aman.
Aman slår Olav en gang til.
Den voksne tar spaden fra Aman: “nå ser jeg at du er veldig sint, jeg ser at du slo Olav med spaden din. Jeg tar spaden din slik at ikke Olav blir slått flere ganger”
Aman: Olav tok lastebilen min!
Den voksne tar armen rundt Aman: “Tok han lastebilen din? Da skjønner jeg at du ble frustrert. Jeg skjønner at du ville ha lastebilen din, men vi kan ikke slå selv om vi blir frustrert. Nå skal du og jeg gå en liten runde, prate litt, puste godt med magen, og så tar vi en prat alle tre og finner en god løsning på dette sammen.
Aman: tar den voksne i hånden og går ut av sandkassen.
- Hva skjer når vi forandrer vår respons?
- Hvordan var det å være den voksne? Hvordan var det å være barnet/den unge?
Leder avslutter
Takk for i dag!
Forarbeid:
Kunnskap om mentalisering kan gi støtte til virksomme måter å både forstå og regulere barn på som gjør at de opplever seg trygge midt i det som oppleves utrygt eller vanskelig. Kunnskap om triggere og stress kan hjelpe oss i å ta trygge valg i møte med elever som utfordrer oss med sine sterke reaksjoner.
Case:
Amir er 4 år. Han er vokst opp i en sårbar omsorgssituasjon og har vært vitne til vold i nære relasjoner over tid. Amir viser en del reaksjoner som de ansatte opplever som utfordrende adferd. Han reagerer med aggresjon og avvisning på de voksnes forsøk på kontakt. Amir er også ofte i konflikt med andre barn. Han misforstår raskt andres intensjoner og kan utagere fysisk og verbalt dersom han opplever å bli utfordret. Dette fører til at Amir ofte står på utsiden av det sosiale og faglige fellesskapet i barnehagen. De voksne forstår ikke hans sterke reaksjoner. Nå begynner de å observere hverandre i kontakten med Amir. De ser på triggere og stress. Da skjer det noe.
Etterarbeid:
Stress-opplysning for barn – RVTS Sør (rvtssor.no)
Utagerende barn endrer væremåte avhengig av hvilke voksne de møter i barnehagen (utdanningsnytt.no)
Tilleggsressurser:
Gjenkjenn at barn trigger oss | Skolerom.no Forslag til hvordan øve på mentalisering og triggejakt
Barn med utagerende atferd – i samfunnsmaskineriets tidsklemme (utdanningsforskning.no)
Kunnskapsgrunnlag
I filmen om mentalisering så får vi høre om Peter som møter en miljøarbeider på butikken.
Reflekter over følgende spørsmål:
- Dersom Peter klarte å forstå situasjonen fra miljøarbeideren sitt ståsted. Hva kunne han tenkt da?
- Hvilke erfaringer kan Peter ha som forsterker disse følelsene?
- Hvordan tenker du at miljøarbeideren bør gå frem for å hjelpe Peter til å bedre sin mentaliseringskapasitet?
©2023. RVTS Vest
Kompetansepakke Sandnes er laget på samme plattform som rvtsvest.no.
Illustrasjon: Karoline Furre