Følg vårt nyhetsbrev!

Meld deg på nyhetsbrevet vårt og få informasjon om kurs, konferansar og andre nyheter frå senteret!

Ja, eg vil melde meg på!

Aktuelt

Her er oppfølgeren til forrige Fredagsfokus, hvor vi fortsetter samtalen om begrepsbruk innen barnevern og traumefeltet

Dag Nordanger og Per Lorentzen stiller opp på nytt. Vi er enige om å utfordre oss gjennom å svare på spørsmål som «hva sitter vi igjen med?» og «hvor går veien videre?». Ikke sikkert vi blir enige😊

Fikk du ikke fikk med deg del 1 av diskusjonen? Du finner videoopptaket her og podcasten her

I panelet sitter: Psykolog Per Lorentzen (Institutt for sosialfag, OsloMet), psykologspesialist Dag Nordanger (RVTS Vest), psykologspesialist Steinar Hvål (RVTS vest) og psykologspesialist Mette E. Garmannslund (RVTS Vest).

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/. Se tidligere Fredagsfokus her. Alle Fredagsfokus er også tilgjengelig som podcast på de største plattformene.

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/.

 

12. – 13. mars 2025 arrangerer vi VIVAT-kurset Førstehjelp ved sjølvmordsfare.

Sjølvmord er eit komplekst samfunnsproblem. Kurset gir kompetanse til å oppdage signal på sjølvmordstankar og gi førstehjelp ved sjølvmordsfare.

Målgruppe:

Kurset passar for deg som til dømes arbeider i helse- og sosialsektoren, undervisningssektoren, politiet, brann- og redningstenesta, forsvaret, eit trussamfunn. Kurset er også relevant for deg som engasjerer deg i frivillig arbeid eller ønskjer å lære å gi førstehjelp ved sjølvmordsfare. Aldersgrense 18 år.

Kursinnhald:

Du får moglegheit til å bli meir bevisst på dine eigne haldningar til sjølvmord. Kursleiarane gjennomgår kunnskap om sjølvmordsåtferd og viser ein modell for intervensjon ved sjølvmordsfare. Vi øver på å bruke modellen.

Du lærer å:

  • oppdage menneske som har det vanskeleg og kan vere i sjølvmordsfare
  • stille direkte spørsmål om sjølvmordstankar
  • hjelpe personen i sjølvmordsfare til å snakke om det som er vanskeleg
  • arbeide med usikkerheit om å leve eller døy
  • lage og setje i verk ein plan med vedkomande, der målet er å berge liv
  • bruke hjelparressursar i lokalsamfunnet

Kurset bruker ulike læringsmetodar som førelesing, film, diskusjon, erfaringsutveksling, praktiske øvingar og arbeid i grupper. Kurset er prosessorientert og har ei fagleg og pedagogisk oppbygging som krev full deltaking begge kursdagane.

Sjå film om kurset

Dato:

12. – 13. mars 2025

Stad:

Thon Hotel Partner Jølster

Pris:

1500,-

Forelesarar:

Påmeldingsskjema

Kurset er godkjent av følgjande fagforeiningar:

  • Den norske legeforeining: Emnekurs/klinisk emnekurs i psykiatri til vidare- og etterutdanning i allmennmedisin (16 poeng). Valfritt kurs under spesialisering og for spesialistane si etterutdanning i samfunnsmedisin (14 timar).
  • Fagforbundet: Tellande til klinisk fagstige for hjelpepleiarar og omsorgsarbeidarar (14 timar).
  • Norsk Ergoterapeutforbund: Spesialistspesifikt kurs, meritterande til ergoterapeutspesialist i allmennhelse og mental helse (12 timar).
  • Norsk Psykologforening: Fritt spesialkurs (14 timar) og vedlikehaldskurs (14 timar).
  • Norsk Sjukepleiarforbund: Merittering for godkjenning til klinisk spesialist i sjukepleie/spesialsjukepleie (14 timar).
  • Norsk Gestaltterapeut Forening: 12 timar profesjonell fagleg oppdatering i kategori D2.

Foto: Abbas av Marcel Lelirnhof

Vegar inn og vegar ut av ekstremisme, ungdomskriminalitet og æresmotivert vald.

15. november arrangerer Vestlandsnettverket* ein regional fagdag om ekstremisme, ungdomskriminalitet og æresmotivert vald.

Hovudforelesar er Ghulam Abbas, ein tidlegare mafiadømd gjengleiar. Abbas var «Gudfaren» i det beinharde og kriminelle gjengmiljøet i Oslo på byrjinga av 2000-talet og leiar av den berykta B-gjengen. I fleire år vart han karakterisert av politiet som «Noregs farlegaste mann». I dag arbeider Abbas som sosionom i barnevernet.

Forelesarar:

Abid Raja, stortingsrepresentant, tidligere kultur- og likestillingsminister og forfattar av bøkene: «Dialog», «Min Skyld», «Min Ære og Min Frykt».

Elisabeth Grøtteland, master i sosialt arbeid, til dagleg avdelingsleder i Integrerings- og mangfoldsdirektoratet – IMDi og forfattar av boka «Kulturelle forventninger- foreldrerett eller omsorgssvikt».

Cecilie Nilsen Avdelingsleder i Utekontakten i Bergen og koordinator for TOT (tverretatlig) operativt team, radikalisering og TOT negativ sosial kontroll og æresrelatert vald i i Bergen kommune.

Elisabeth Harnes, psykoterapeut, religionsviter, prosjektleder, radikalisering og voldelig ekstremisme, negativ sosial kontroll og æresrelatert vold ved RVTS Vest. Aktuell med fagantologi om forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge.

Dato:

15. november

Tid:

10.00-16.00

Stad:

Vestlandshuset, Lars Hillesgate 22

Målgruppe:

Barnevern, skule, utekontakt, rus og psykisk helse, NAV, flyktningteneste, familievern, konfliktråd, frivillige organisasjonar, politi, SLT, kriminalomsorg og alle som arbeider med sårbare unge i risiko, eller som allereie er i ekstreme nettverk, æresmotiverte regime eller kriminelle miljø.

*Vestlandsnettverket, eit regionalt kompetansenettverk som består av RVTS Vest, Vestland Fylkeskommune, Bergen Kommune, Vest Politidistrikt, Integrerings- og Mangfaldsdirektoratet (IMDi), Bufetat og UDI.

Gå til påmelding

Frist: 1. november

Fagdagen er utan avgift, men manglande oppmøte fører til eit gebyr på 300,-

PS: Alle som tar fagopplæringa om forebygging av negativ sosial kontroll og æresrelatert vald hausten 2024 har allereie reserverte plassar.

Relatert:

Theo (14) sender bilder av sin erigerte penis til jentene i klassen. Markus (10) slår og sparker når han blir sint. Vilde (13) har blødende kutt på armen når hun kommer på skolen, og hun nasker i butikk.

Fra risikofokus til styrkebasert tilnærming

Tradisjonelt har forskning på barn og unge primært fokusert på risikofaktorer knyttet til skadelig atferd, snarere enn på beskyttende faktorer. I dag vet vi at det å identifisere og styrke beskyttende faktorer er en effektiv måte å håndtere risiko på. En styrkebasert tilnærming i arbeidet med barn og unge er derfor meningsfull og har vist seg å ha mange positive effekter.

For å hjelpe barn og unge i risiko må vi få de med på laget og jobbe på måter som fungerer. Og hva er det vi vet at fungerer? Først og fremst må vi være nysgjerrige på hva den skadelige atferden er et uttrykk for – hva som ligger bak. Dette er ikke for å unnskylde, bortforklare eller «sy puter under armene» på uoppdragne unge med dårlige holdninger. Det handler heller om å ta et valg om å se atferden som meningsfull i en kontekst vi enda ikke har forstått. Mest sannsynlig er atferden et forsøk på å løse et problem og sikre grunnleggende behov. Da er det ikke tilstrekkelig å begrense seg til kun å stoppe atferden.

Hva ligger bak den skadelige atferden?

Den styrkebaserte tilnærmingen er ikke en metode, men heller en underliggende forståelse som kan veilede oss i hva vi skal legge vekt på i oppfølgingen av barn og unge. Powell (2018) beskriver denne tilnærmingen som det å identifisere, etablere og utvikle styrker og ressurser hos barn og unge, i familien og i samfunnet rundt dem. Ethvert tiltak som vektlegger styrker snarere enn problemer kan faktisk sies å være styrkebasert.

A strengths-based approach focuses on the identification, creation, and reinforcement of strengths and resources within individuals, their family, and their community.

Kevin M. Powell

Styrkebasert tilnærming: En veiledende forståelse

Denne tilnærmingen bygger på teorier, metoder og forskning om kraften i å rette fokus mot det man ønsker å oppnå heller enn det som er feil. Gode grunner til at en styrkebasert tilnærming er viktig i arbeid med barn og unge i risiko er at den:

  • Skaper et miljø som er psykologisk trygt og prososialt, og som legger til rette for mestring.
  • Fremmer positive relasjoner mellom den unge og betydningsfulle voksne.
  • Stimulerer den unges motivasjon, håp og samarbeidsevne.
  • Gir retning for hva de skal gjøre, heller enn hva de skal stoppe å gjøre.
  • Erkjenner mangfold, at unge er ulike, og viktigheten av å tilpasse individuelt.
  • Fremmer løsningsfokus, mestring og optimisme også hos hjelpere.
  • Er solid forankret i forskning og erfaring.

Du som leser dette kan med rette tenke at «dette er jo ikke noe nytt, her slås det inn åpne dører». Ja, det er på mange måter sant. Vi vet at styrkebasert tilnærming er populær hos hjelpere i ulike tjenester. Det å bygge gode liv ligger til grunn for mye av oppfølgingen også når det kommer til seksuelle overgrep og utøverperspektivet. «Good Lives Model» satte fokus på å arbeide for å få på plass ferdigheter, verdier, holdninger og ressurser som kreves for å leve et meningsfullt og tilfredsstillende liv. Et liv som ikke innebærer å påføre andre skade.

The Good Lives Model is about helping individuals to lead better, more fulfilling lives, rather than simply stopping them from doing bad things

Tony Ward

Dette er viktig. For at innsatsen vår skal bære frukter kreves det ungdommen selv er motivert og engasjert. Hvis man bruker baking av en kake som bilde på endringsarbeidet, er ikke ungdommens motivasjon og engasjement «kakepynten», men en hovedingrediens! Motivasjonen må komme innenfra, og da må det skapes en forbindelse til det den unge ønsker å oppnå i livet.

Bidrar til en velfylt «verktøykasse»

Dette er ikke et nytt perspektiv, likevel er mange tjenestetilbud bygget rundt modeller som fokuserer på det som er feil, som gir risiko, sårbarhet og sykdom. I vår kontakt med tjenestene ser vi at spørsmålet ofte handler om hvilken tjeneste som har ansvar for og kompetanse til å løse problemet. Det viktigste spørsmålet vil etter vår mening være: hvordan kan jeg og min tjeneste virke positivt inn på den unges videre utvikling og fungering? For i dette perspektivet kan ALLE bidra. En styrkebasert tilnærming bidrar til en velfylt «verktøykasse» med inspirasjon fra flere ulike tradisjoner og retninger.

Den styrkebaserte tilnærmingen kan forme og samle innsats på flere arenaer. Barn og unge i risiko har ofte kontakt med mange systemer samtidig, som for eksempel skole, barnevern, psykisk helsevern, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjeneste, og noen ganger også kriminalomsorg og politi. Innsats fra flere hold kan gi muligheter for positiv endring; likevel er det forskning som tilsier at flere involverte tjenester, paradoksalt nok, kan øke risikoen for sårbare unge, snarere enn å redusere den.

Samarbeid og felles mål på tvers av tjenester

Helt avgjørende for å sikre at tjenestene får positiv effekt, og at «flere hjelpere er bedre», er at tjenestene arbeider mot et felles mål om å fremme positive ressurser hos og rundt de unge. Vi kan velge å se dem som «unge med potensial» heller enn bare «unge i risiko», fordi de faktisk har mulighet til å utvikle seg til friske, veltilpassede voksne.

Dette er viktig ikke bare for å beskytte andre mot overgrep eller forbedre livskvaliteten for det barnet eller ungdommen vi har foran oss her og nå. Det er også viktig for å stoppe en negativ og uønsket generasjonsarv.

Styrkebasert tilnærming: En internasjonal og nasjonal revitalisering

Styrkebasert tilnærming har dype røtter og har forgreininger bl.a. til Martin Seligman, positiv psykologi, troen på egen mestringsevne, Albert Bandura, samt humanistisk psykologi, narrative tradisjoner og løsningsfokuserte tilnærminger. Vi ser en revitalisering av fagfokuset, både internasjonalt og i Norge, noe vi er glade for. Styrkebaserte tilnærminger hadde en fremtredende plass på fjorårets ATSA-konferanse (Association for the Treatment & Prevention of Sexual Abuse) i Denver, Colorado. Ryktene sier at også neste Våre Barn-konferanse i Trondheim i juni 2025 vil ha styrkebaserte tilnærminger på programmet, med selveste Kevin Powell som hovedtaler. I mellomtiden er du velkommen til å delta på neste SSA-frokostwebinar fredag 5. november, som har styrkebastert tilnærming som tema.

Curing the negatives does not produce the positives.

Martin E.P. Seligman

Tekst: Mette E. Garmannslund og Steinar Hvål, RVTS Vest.

Referanser:

  • Andrews, D.A., Bonta, J., & Wormith, J. S. (2011). The Risk-Nees Responsivity (RNR) Model. Does Adding the Good Lives Model Contribute to Effective Crime Prevention? Criminal Justice and Behaviour, Vol. 38 No. 7, 735-755.
  • Coupland, B.A. & Olver, M.E. (2020). Assessing Protective Factors in Treated Violent Offenders: Associations With Recidivism Reduction and Positive Community Outcomes. Psychological Assessment, Vol. 32, No. 5, 493-508
  • Klein, V., Rettenberger, M., Yoon, D. Köhler, N. & Briken, P. (2015). Protective Factors and Recidivism in Accused Juveniles Who Sexually Offend. Sexual Abuse: A Journal of Research and Treatment, Vol. 27 (1) 71-90
  • Masten, A.S. & Barnes, A.J. (2018). Resilience in Children: Developmental Perspectives. Children (Basel). Jul; 5(7):98
  • McGrath, R.J., Cumming, G.F., Burchard, B.L., Zeoli, S. & Ellerby, L. (2010). Current Practices and Emerging Trends in Sexual Abuser Management: The Safer Society 2009 North American Survey. Brandon, VT: Safer Society Press.
  • Powell, K.M., Rahm-Knigge, R.L. & Conner, B.T (2021). Resilience Protective Factors Checklist (RPFC): Buffering Childhood Adversity and Promoting Positive Outcomes. Psychol Rep Aug: 124 (4), 1437-1461
  • Powell, K.M. (2018). The Importance of a Strenghts-Based Approach in Sex Offence-Specific Services.  
  • Powell, K.M. (2015). A strengths-Based Approach for intervention with At-Risk Youth. Research Press.
  • Sanders, J. et al. (2015). The Role of Positive Youth Development Practices in Buidling Resilience and Enhancing Well-Being for At-Risk Youth. 
  • Seligman, M.E.P. (1990). Learned Optimism: How to Change Your Mind and Your Life
  • Whitehead, P.R., Ward, T. & Collie, R.M. (2007). Time for a change: Applying the Good Lives Model of Rehabilitation to a High-Risk Violent Offender. International Journal of Offender Therapy and Comparative Criminology.
  • Worling, J.R. & Minske, P. (2024). Protective + Risk Observations For Eliminating Sexual Offense Recidivism (PROFESOR): rationale for development and an initial investigation of reliability, Journal of Sexual Aggression

Andre ressurser:

seksuellatferd.no

Tenkehjerne, reptilhjerne, 3-delt hjerne, hypersensitiv amygdala, window of tolerence, corpus callosum og polyvagal teori. Ja vel?  

De siste 15-20 årene har begreper fra nevrovitenskapen gjort inntog i utviklingspsykologi, pedagogikk, barnevernfag, oppvekstsfelt, ja over alt!

Det har for eksempel blitt «stuerent» å si til foreldre at de bør snakke til sin egen og barnets amygdala. Funn fra hjerneforskning kan brukes, og misbrukes, til å argumentere og overbevise. En fagperson som trekker hjernen inn i sin argumentasjonsrekke, blir automatisk en kunnskapsmessig tungvekter, «nevrobabbel» eller ei. Modeller og metaforer vi bruker om hjernen, hjernens utvikling, følelser og atferd kan ha en pedagogisk verdi, men er modellene alltid forankret i evidens og ny kunnskap innen nevrovitenskap?   Det er på tide å rydde!

Vi gleder oss til en spennende prat med psykolog Per Lorentzen (Institutt for sosialfag, OsloMet) som tidligere i år skrev artikkelen «Hjernen er ikke stjernen»: https://psykologtidsskriftet.no/…/hjernen-er-ikke-stjernen og psykologspesialist Dag Nordanger (RVTS Vest) som nylig skrev «Hjernen er ikke 3-delt likevel» https://psykologisk.no/…/hjernen-er-ikke-tredelt…/   I panelet er som vanlig Steinar Hvål, psykologspesialist ved RVTS Vest, sammen med Mette E. Garmannslund, psykologspesialist ved RVTS Vest.

Fredagsfokus sendes live på Facebook og www.rvtsvest.no/live/.

Se tidligere Fredagsfokus her https://rvtsvest.no/fredagsfokus/.

Alle Fredagsfokus er også tilgjengelig som podcast på de største plattformene

 

I Masfjorden kommune vart det gjort ei kartlegging i samband med satsinga på Betre Tverrfagleg Innsats (BTI). Kartlegginga synte at mange i barnehagesektoren opplevde det som utfordrande å oppdage og følgje opp saker som handlar om bekymring for eit barn. 

– Kva skal vi gjere? Kva skal vi høyre etter? Korleis skal vi svare? Kven skal vi seie noko til? Var det eigentleg noko farleg i det som vart sagt? Dette var spørsmål Masfjorden kommune hadde då dei tok kontakt med RVTS Vest for å ha ein fagdag om samtalar med barn. 

Generelt bli flinkare på å snakke med barna 

– Det treng ikkje nødvendigvis vere i saker kor det er mistanke om vald eller overgrep, men like gjerne i hendingar som oppstår i kvardagen, seier Maja Aven Dahle, som er styrar i Nordbygda barnehage. 

– Vi skal ha eit litt større fokus på vaksenrolla og korleis vi snakkar med barn i barnehagen. Vi må øve på korleis stille opne spørsmål og korleis la barna få snakke sjølv utan at vi tolkar eller legg føringar for dei.  

Øver på «snakkemedbarn.no» 

– Barnehagane kjem til å bruke snakkesimulatoren på nettsida «Snakkemedbarn» aktivt i fagmøter, og vi oppfordrar tilsette til å øve sjølve, anten individuelt eller i grupper, fortel Maja. – Vi oppfordrar til å bruke element frå «Snakkemedbarn» i «ufarlege» situasjonar i kvardagen – for å øve oss sjølve på korleis vi snakkar med barna. For oss er det viktig at den enkelte tilsette er sitt ansvar bevisst i møte med barna, og ved å fokusere på dette i fellesskap, legg vi til rette for at dette fokuset er med oss i kvardagen. 

«Snakkemedbarn» i kombinasjon med annan undervisning og pedagogikk 

– Vi sender også ei gruppe på tre tilsette, ein frå kvar barnehage, på kurset «Du bestemmer ikke over meg», ein gratis fagdag i regi av RKBU Vest, for å få litt meir kjøtt på beinet rundt den viktige vaksenrolla i barnehagen, fortel Maja. – Desse tre skal formidle kunnskap frå fagdagen vidare til resten av personalet i alle tre barnehagane på felles planleggingsdag i november. 

Maja fortel vidare at dei i tillegg skal nytte andre pedagogiske opplegg for å trene på å snakke med barn om kropp og grenser, samt å gje barna eit språk dei kan bruke sjølve. – Vi er også DUÅ-barnehagar, kor vi jobbar aktivt mellom anna med positiv relasjonsbygging, gruppeleiing, proaktive tilnærmingar og problemløysingsstrategiar, seier Maja. 

Barnet si stemme må lyttast til

– Barn si medverknad og barnet si stemme skal ha stor påverknad på barnehagekvardagen til det enkelte barn. For at vi vaksne skal klare å fange opp dette, er det viktig at vi tek barna på alvor og lyttar til det dei seier, om dei formidlar med eller utan ord, avsluttar Maja Aven Dahle. 

Dei som deltok denne dagen, var tilsette i dei tre barnehagane i Masfjorden; Indre Masfjorden barnehage, Sandnes barnehage og Nordbygda barnehage, samt to deltakarar frå Barneverntenesta i Gulen og Masfjorden. 

Bilde av Mette E. Garmannslund, RVTS Vest, Åshild Skuggedal, styrar i Sandnes barnehage, Maja Aven Dahle, styrar i Nordbygda barnehage, Grethe Brekken Oppedal, styrar i Indre Masfjorden barnehage og Julie F. Andreassen, RVTS Vest.
Mette E. Garmannslund og Julie F. Andreassen frå RVTS Vest er imponert over den flotte innsatsen barnehagane i Masfjorden gjer for tidleg oppdaging av utsette barn og unge. 

F.V: Mette E. Garmannslund, RVTS Vest, Åshild Skuggedal, styrar i Sandnes barnehage, Maja Aven Dahle, styrar i Nordbygda barnehage, Grethe Brekken Oppedal, styrar i Indre Masfjorden barnehage og Julie F. Andreassen, RVTS Vest.  

Relevant: