Om “Livet på timeplanen”

En av skolens viktigste oppgaver å bidra til at barn og unge skal kunne ta hånd om livet sitt. 

Skolens forpliktelse overfor barn og unge:

  • Skolens forpliktelse overfor barn og unge nedfelt i Opplæringsloven (1998) § 9a-1. skal sikre elevenes rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring.
  • § 9a-3. vektlegger skolens arbeid for aktivt og systematisk for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørighet.
  • Kunnskapsløftet (LK06, s. 2) utdyper bestemmelsene i Opplæringsloven: Opplæringens mål er å ruste barn, unge og voksne til å møte livets oppgaver og mestre utfordringer sammen med andre. Den skal gi hver elev kyndighet til å ta hånd om seg selv og sitt liv, og samtidig overskudd og vilje til å stå andre bi.

Hvorfor Livet på timeplanen?

Erfaring viser at man snakker for sjelden med barn og unge man er bekymret for.

Livet på timeplanen kan brukes overfor barn og unge som har det vanskelig/har psykiske problemer. Programmet er utviklet for bruk der barn og unge har selvskadings- eller selvmordsproblematikk, men er nyttig i alle sammenhenger der barn/unge har psykiske problemer man ønsker å prate med dem om.

Hva består Livet på timeplanen av?

Vi har lagt vekt på at skolene selv skal eie kompetansen på psykisk uhelse, selvmordsforebygging og selvskading og at de underviser og veileder sine egne. Sentralt står ressurspersonene. Ressurspersonene består av sosialpedagogiske rådgivere og helsesøstre som får en ukes opplæring i selvmordsforebygging, (samt VIVAT-kurset Førstehjelp ved selvmordsfare og 1 dag faglig påfyll hvert år). RVTS Vest har opplæringsansvar av ressurspersonene.

Innlagt i undervisning av ressurspersoner er kurslederopplæring i Portvakt-kurs. Dette kurset bruker de i opplæring av skolepersonell og helsesøstre slik at disse kan fungere som portvakter eller gatekeepere.

Ressurspersonene gir også veiledning og støtte til skolepersonalet og pårørende/etterlatte ved psykisk uhelse, selvskading, selvmordsatferd eller i etterkant av et selvmord. Ressurspersonen besitter og viktig informasjon om tilgjengelige hjelpetiltak i nærområdet.

I tillegg har ressurspersonene ansvar for to fagdager pr. år rettet mot skolenes administrasjon og sosialfaglig personell. På disse fagdagene blir også samarbeidspartnere invitert som leder for BUP, leder for barnevern, leder for PPT, leder for skolehelsetjenesten. Tema på disse fagdagene har et grunnleggende fokus på psykisk helse, selvmord og selvskading, men har tatt inn tema som tangerer; vold, seksuelle overgrep, flyktninger/asylsøker/innvandrerhelse og andre temaer.

Ressurspersonene er skolenes egne fagpersoner på psykisk uhelse, selvmordsforebygging og selvskading. Tidlig hjelp og kunnskap i elevenes nærmiljø kan forebygge nye problemer og kan i mange tilfeller gjøres enkelt, på kort tid og til lav kostnad.

Foreldrerådets arbeidsutvalg (FAU) får årlig tilbud om et møte med ressurspersoner ved skolen (skoleansatt + helsesøster), og bestemmer selv tema. De får også tilbud om Vivatkurset: «OPS» Oppmerksom på selvmordsfare, 4 timer.

En portvakt er en som kan se at en elev har det vanskelig, kan ta den avdekkende samtalen og kartlegge elevens situasjon, samt sørge for nødvendig hjelp. Kurset er på 6 timer og gir innføring i litt teori, samt en samtalemetodikk.

Ressurspersonene har ansvar for to fagdager pr. år rettet mot skolenes administrasjon og sosialfaglig personell. På disse fagdagene blir også samarbeidspartnere invitert som leder for BUP, leder for barnevern, leder for PPT, leder for skolehelsetjenesten. Tema på disse fagdagene har et grunnleggende fokus på selvmord og selvskading, men har tatt inn tema som tangerer, som vold, seksuelle overgrep, flyktninger/asylsøker/innvandrerhelse og andre temaer.

Kunnskapsgrunnlag

Vi har utviklet dette programmet med bakgrunn i gatekeeper-modellen fra blant annet Miami Dade County School District (MCSD) i Florida, USA og har gitt lovende resultater for forebygging av selvmord og selvskading i skolen der. I Norge har vi foreløpig prøvd ut modellen på 16 barne- og ungdomsskoler i to bydeler i Bergen.

 

Se litteraturliste (under arbeid)