Vi har opplevd en pandemi over flere år og i tillegg har vi krig i Europa. Som hjelpere kan vi bli utmattet av å stå i en langvarig krisesituasjon. Tjenester uttrykker bekymring for fenomen som stress, burnout og fatigue.

Krig, katastrofer og traumatiske hendelser kan resultere i umiddelbare og langsiktige psykologiske og/eller atferdsmessige forandringer (Shalev, 1994). 

Befolkningen kan i en periode oppleve flere psykiske plager som angst og depresjon relatert til langvarig stress og bekymring som følge av pandemien.

Plagene vil trolig være mer uttalt blant sårbare grupper og kan forverres jo lenger krisen varer.

Det er forventet at behovene vil vedvare vesentlig lenger enn smittevernstiltakene, og muligens flere år etter pandemien – mange rapporter tilsier at en rekke ulike symptomer som utmattelse, slapphet etter anstrengelser og vansker med hukommelse og konsentrasjon,  kan vedvare lang tid etter covid-19  (FHI, helsedirektoratet, Bufdir, psykososial beredskap.no, NKVTS). Det er behov for psykososial oppfølging og ivaretakelse av fagpersoner innen tjenester som har hatt et særskilt ansvar for ulike grupper som koronasyke, barn og unge og andre utsatte under den pågående pandemien, og som fortsatt vil bære dette videre under gjenåpningen.

Vi estimerer at det blir et stort press på primærhelsetjenestene (fastleger og psykososiale kriseteam i kommunene) og frivillige tilbud (eks. Røde Kors, Redd Barna), og etter hvert et større press på spesialisthelsetjenestene (eks. innen akutt-, psykiatrisksk virksomhethelse og rus). Forskning viser at ansatte opplever situasjonen svært belastende og at mange opplever sterke psykiske reaksjoner. Type reaksjoner kan variere relatert til forskjellige arbeidssituasjoner, alt fra kritiske og dramatiske hendelser til langvarig stress og krevende belastninger (NKVTS ).

En rekke tiltak kan forebygge eller dempe slike tilstander, som et trygt arbeidsmiljø, kollegastøtte, god ledelse og veiledning. Det er også viktig å ivareta seg selv.