Etter pandemien

Etter pandemien

Fatigue, utbrenthet og omsorgstrøtthet

Fatigue er en følelse av total utmattelse og mangel på energi, hvor det å hvile eller sove ikke fører til at man kjenner seg mer uthvilt.  Fatigue kan oppstå i kjølvannet av flere sykdommer.

Fatigue kan være både fysisk og psykisk, men oppstår ofte samtidig. Ved fysisk fatigue kan det være vanskelig å utføre selv enkle oppgaver. Ved psykisk fatigue kan det være vanskelig å konsentrere seg, vanskelig å følge med i en samtale, man kan føle seg overveldende trøtt, eller ha problemer med å holde seg våken mens man arbeider. (Norsk helseinformatikk, 2022)

Utmattelse eller fatigue er en av senfølgene etter covid-19. I følge FHI regner man i Norge at 75 000 (1,7 % av de smittede) vil ha senfølger etter covid-19 i mer enn et år og at 35 000 (0.8 % av de smittede) vil ha symptomer i mer enn to år.

For helsepersonell har koronapandemien medført en betydelig økt belastning.

Compassion fatigue eller omsorgstrøtthet er en tilstand som beskriver hjelperes kombinasjon av sekundærtraumatiserting og utbrenthet. Begrepet ble lansert i 1995 av Figley som beskriver compassion fatigue som en tilstand av utmattelse og dysfunksjon (biologisk, psykologisk og sosialt) som er et resultat av langvarig eksponering for andres lidelse.  Compassion fatigue er en naturlig konsekvens over tid av å hjelpe eller ønske å hjelpe personer som er traumatisert eller som lever i smerte.

I 2021 kom en ny definisjon av utbrenthet som er et resultat av omfattende internasjonalt samarbeid og som det er konsensus for i 29 land.  Yrkesmessig utbrenthet, eller arbeidsrelatert fysisk OG psykisk utmattelsestilstand hos en arbeidstaker, er en utmattelsestilstand som skyldes langvarig eksponering for arbeidsrelaterte problemer.

Cristina Lluch og kolleger (2022) fant i en litteraturgjennomgang av 76 studier som bl.a undersøkte nivå av utbrenthet og compassion fatigue hos helsearbeidere gjennom det første året av covid-19 pandemien, en økning i frekvensen av utbrenthet, emosjonell utmattelse, depersonalisering og compassion fatigue. De fant også reduksjon i personlig prestasjon sammenlignet med før pandemien.  De viktigste risikofaktorene forbundet med utbrenthet var angst, depresjon og søvnløshet, sammen med sosiodemografiske variabler som det å være kvinne eller sykepleier, eller jobbe direkte med COVID-19 pasienter. De viktigste beskyttelsesfaktorene var motstandskraft og sosial støtte.

I Norge pågår Helsepersonellstudien som har som mål å kartlegge helsepersonells opplevelser, helseplager, behov og tilgang til hjelp og støtte på jobb gjennom de fire smittebølgene av covid-19-pandemien. Studien er finansiert av Forskningsrådet, og ledes av Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) i samarbeid med Oslo universitetssykehus (OUS). Studien som startet i 2020, pågår fremdeles. Foreløpige funn viser at mange rapporterte helseproblemer, som høye eller svært høye nivåer av somatiske helseproblemer (16-20 prosent), rundt 20 prosent rapporterte betydelig angst og depressive symptomer (18-20 prosent), 8 prosent oppfylte 3 eller 4 av 4 PTSD-kriterier, mens nesten en av seks rapporterte symptomer på utbrenthet.